Arbeid er en av de viktigste faktorene for å bidra til integreringen av utlendinger i Norge.

For mange flyktninger er det å få jobb en veldig «viktig» løsning på deres problemer. I tillegg til å sikre deres livsgrunnlag og støtte familiene deres, vil det hjelpe dem med hensyn til selvrespekt, uavhengighet og integrering i det nye samfunnet.

Det ser imidlertid ut til at kvinner er mindre integrerte enn menn på arbeidsmarkedet. En av grunnene til dette skyldes den tradisjonelle rollen til kvinner i opprinnelseslandene, der kvinnene er den som har mest ansvar for omsorgen for familiens barn,

Antallet flyktninger varierer i Europa, ettersom det øker i tider med konflikter og krig. Stabiliteten kommer tilbake når løsninger blir funnet på disse konfliktene. Statlige myndigheter og europeiske samfunn anstrenger seg for å ta imot flyktninger med støtte fra FN-kommisjonen for flyktninger.

Flyktninger er mennesker som er utenfor opprinnelseslandet på grunn av frykt for forfølgelse, konflikt, vold eller andre situasjoner, som fører til alvorlig forstyrrelse av den offentlige orden.

Det er ikke slik at flyktningenes lidelse automatisk vil ta slutt når de først kommer til det nye landet.

De fikk riktig nok oppleve trygghet og sosial omsorg, men sitter kanskje fremdeles med sjokket etter det de gjennomlevde under krigen og det de gjennomgikk under reisen for å søke asyl. Dette kan få alvorlige psykiske konsekvenser for dem.

Det er mange hindringer som kan føre til at flyktninger ikke blir innlemmet i arbeidsmarkedet i det nye landet. Det viktigste for å unngå disse hindringene er å lære landets språk, kultur og tradisjoner, og forståelsen av lovene i dette landet.

Norge har gjennom årene jobbet hardt for å ta imot flyktninger, ta vare på dem og lære dem språket gjennom opplæringsprogrammer, den siste av disse er loven om introduksjonsordning og norskopplæring for nye innvandrere av 4. juli 2003 nr. 80 (Introduksjonloven).

Antallet flyktninger i Norge øker, og ifølge den siste offisielle statistikken for år 2022 er det totale antallet flyktninger 244 660 flyktninger. Arbeidsledigheten er lav, noe som åpner for mange jobbmuligheter, når flyktninger er i stand til å mestre det norske språket.

Det norske folks godhet og vilje til å hjelpe flyktninger, gjør det til et av de beste landene i Europa og verden å leve i.

Lokal integrasjon er en kompleks og gradvis prosess med juridiske, økonomiske, sosiale og kulturelle dimensjoner, som stiller store krav til flyktningen og vertssamfunnet. I mange tilfeller er ervervelsen av nasjonaliteten til asyllandet kulminasjonen av denne prosessen.

Vi håper også at kommunen vil arbeide for å forbedre opplæring, utdanning, kompetanseutvikling og språkopplæring for flyktninger, for å øke deres tilgang til arbeidsmarkedet.

Dette gjøres på flere måter, en av dem er for eksempel bruk av tidligere flyktninger som snakker samme språk som den nye flyktningen, og som har god erfaring i arbeidslivet i Norge. Dette kan også koordineres mellom kommunene og lan også bidra til å øke forståelsen for sentrale deler av dagliglivet, som å forklare om bank ID, førerkort, helseprogram, skatter, og så videre.

Disse kunne også jobbet med en plan for å inkludere morsmålet i skolene, slik at flyktningbarn kan lære sitt originalspråk.

Flyktningen må gi tilbake tjenester til landet som omfavnet ham, ikke forsømme arbeidet, men gjøre sitt beste for å være klar til å jobbe ved å bli en produsent, ikke en forbruker.

Dette øker statens makt både økonomisk og sosialt.

Oppsummert, med mye optimisme og håp, realiteten i situasjonen i Norge, som har en sterk økonomi med lav arbeidsledighet, høye sikkerhetsrater, nordmenns sympati for flyktninger, og regjeringens vedtak av nye lover, alt som akselererer å finne løsninger for integrering av flyktninger og deres tilgang til arbeid.