Barna ble også spurt, med lignende resultat; ungdomsskoleelevene ville ikke ha barneskolen til Harpefoss, og barneskoleelevene syns det var mest spennende og begynne på nytt i ungdomskolen.

Likevel legger administrasjonen i Sør-Fron fram anbefaling Harpefoss (Alt.2) med 1-10 skole?

Selvfølgelig er folkets avstemning bare rådgivende, men vi politikere er da folkets tjenere?

Det vises da til at økonomien avgjør, med en kalkyle for Flatmoen(alt.1) 25 millioner høyere en Harpefoss. Men da er det lagt inn i Flatmoenbudsjettet 35 mill til rehabilitering av ungdomskolen.

Flatmoen blir også fremstilt med større utomhus kostnad en på Harpefoss, hvor det er behov for riving og endring av mye. Om en trekker ut dette, vil Flatmoen bli billigste alternativ, og gir sikreste bygge kostnad. + Flatmoen har allerede lekeplasser, skogstier, idrettsbaner mm?

Med lengre frist for Ungdomskolen, må den holdes utenfor dette budsjettet.

foto
Amund Rudi (H). Foto: Ane Vaet

Mobbing

Som vi alle har erfart lever pupertets ungdom i en helt annen boble en de yngre. De yngre er mer aktive lek, idrett og kulturaktiviteter. Når barna kommer opp i puperteten søker de sin egen identitet, finne grenser, utfordre, for sin videre utviklingen.

Dette går ikke sammen og  krever mye tid fra de ansatte i skolen, dette behovet må skilles om det skal bli trivsel. Det må kalkuleres inn som en kostnad.

Trygg skolevei

Sentrumsområdet er allerede i dag regulert med gangvei ned til boligområde med 30 km sone. Det blir likevel påpekt at Flatmoen ikke har trygg vei? Har kommunen forsømt seg når bygdas største aktivitetsområde ikke er regulert med trygg vei?

Flatmoens øvre område, har direkte tilgang til hyggelig skogsvei fra krysset ned til ny barneskole.

Ikke mange bygder som har slik nærhet mellom sentrum og barneskole.

Samfunnsutvikling

Hvordan vil vi at Sør-Fron skal utvikle seg langsiktig framover? Er vi bevist på hva det betyr for en sentrumsutvikling hvor vi bygger en ny barneskole?

Bygda savner møteplasser, og som en liten bygd med få innbyggere er det behov for å forholde seg til hvor folk flest bor, om en ønsker at møteplasser skal bli brukt av flest mulig.

Kommunesenter med bibliotek og service til folket, med nytt Treningssenter, butikker, og ikke minst der barna møtes til idrett; på Flatmoen. Der møtes vi også 17. mai og andre arrangementer. Rett i akse opp fra kirka, som har en klar sammenheng.

Er vi beviste på hva dette betyr som helhet?

Tror svaret gir seg selv.

Næringsliv

Hva er det folk ser etter når de velger et bosted, et sted for hele familien, for nytelse og opplevelse?

Kulturbygda Sør-Fron er et godt begrep, så la oss fylle det med alle de kvalitetene vi har - og knytte det til en synlig plass for økt trivsel.

Tilflytting

For å tiltrekke seg familier som vil bo i vår vakre bygg, med god kulturtilbud, gode idrettstilbud, og rett i naturen, med store tomter og kort vei til fjellet, må kommunen ha det beste tilbudet på skole til barna og gjerne knyttet til aktivitetsområder som kan benyttes etter skoletid, uten transport fra - til.

Et heldagstilbud kan realiseres på Flatmoen for barn og voksne.

Fagmiljø

De som har kompetanse til å ha timer for både barneskole og ungdomsskole, må kanskje bevege seg imellom? Men som vi hører lærere sier – de har sine klasser, med tett og personlig oppfølging.

Miljø

Siden folk flest allerede bor i sentrum på Hundorp ved Flatmoen, ligger det stor miljøgevinst i å redusere buss og bil-transport av barna til/fra, ikke minst ved at de kan fortsette etter skoletid med sine aktiviteter.

Synergien av barneskolen direkte tilknyttet bygda´s sentrum er uvurderlig.

Her har vi virkelig mulighet til å oppfylle målet om å framstå som «Kulturbygda Sør-Fron».

Tror den ordføreren som hører på folket i dette valget – som folkets tjener, vil bli husket i all tid.

Så er det opp til folket og spesielt barnefamilier og stå opp for hva de ønsker?

De neste århundrers utvikling av bygda - avgjøres med denne beslutningen!