Det er kanskje heller ingen katastrofe om Innlandet består som et fylke, men det er en katastrofe for folkestyret og lokaldemokratiet at folkevalgte tillitsmenn og kvinner ikke følger folkets råd i viktige spørsmål som folk blir bedt om å gi råd i. Når folkevalgte ombudsmenn og kvinner i en demokratisk prosess legger større vekt på innspill fra byråkratiet i fylkeskommunen enn på råd fra innbyggerne i en folkeavstemming, er det grunn til bekymring for representantenes demokratiske dømmekraft.

Folk i Hedmark og Oppland ble bedt om råd i spørsmålet om Innlandet skulle oppløses. Folkeavstemmingen om dette spørsmålet viste et flertall for deling av fylket. Dette flertallet vil Arbeiderpartiets representanter i Fylkestinget ikke ta hensyn til. Det er alvorlig i et demokrati som vårt. Det argumenteres i stedet for at høringsrunden i kommuner og diverse organisasjoner, i tillegg til en medarbeiderundersøkelse blant fylkeskommunens ansatte, ga et annet resultat enn folkeavstemmingen. En må gå ut fra at ansatte i fylkeskommunen også hadde anledning til å fremme sitt syn gjennom folkeavstemmingen. Det er derfor urimelig at ansattes dobbeltrolle på denne måten tillegges avgjørende vekt ved fylkestingets behandling av delingssaken.

Når resultatet av folkeavstemmingen i for eksempel Nord-Fron kommune viser at et flertall på 70% går inn for deling av Innlandet, er det et paradoks at kommunestyrets flertallsvedtak om å videreføre Innlandet skal tillegges større vekt enn innbyggernes mening i en folkeavstemming. Dette bør også være et tankekors for kommunens egne representanter, både i kommunestyret og i fylkets politiske organer.

Det er betenkelig at det på politisk nivå i fylket også var stor motstand mot at innbyggerne skulle få si sin mening gjennom en folkeavstemming. Denne prosessen viser at avstanden fra politisk ledelse på fylkesnivå til innbyggerne er blitt for stor. Den geografiske fordelingen av stemmer som ønsker deling av storkommunen er en bekreftelse på at dette er et syn som særlig gjør seg gjeldene i distriktskommunene i Innlandet.

I Kvam har vi et gammelt ordtak som sier at « døm ha glømt kår døm e kome frå» om follk som har vært borte en stund og blitt litt for høge på seg selv.