Ifølge den første reguleringsplanen for Varden skulle inngrep planlegges og utføres slik at skadevirkningene ble så små som mulig. «Eksisterende vegetasjon skal ikke fjernes utover det som er nødvendig for å få ført opp bygninger, opparbeidet adkomstveger, parkeringsplasser og etablerte løyper/stier».  Dette er ikke fulgt opp.  Enorme mengder med jord og vegetasjon er fjernet fra hyttefeltene.  Mange steder er fjell, som ville vært god byggegrunn, sprengt bort, og tomtene er planert med tilførte masser.  Noen steder er myr gravd opp og erstattet med grov stein og pukk. Ved etablering av løyper og stier ser vi at terrenget planeres, myrer gruses, og det legges fiberduk og stikkrenner som ved anlegg av grusveger.  Hvem skal vedlikeholde stikkrennene langt ute i skogen, og rydde bort fiberduken når grusen er skylt bort?  Målet er trolig å lage trikkeskinner ved lite snødekke, og å sykle raskere om sommeren.  Det kan ikke forsvares at dette er nødvendige inngrep, og i henhold til planbestemmelsene.

Skiløyper kan prepareres som før, der terrenget er egnet, når det er nok snø, og med minimale inngrep. Alle terrenginngrepene ved tomter og løyper medfører at hundrevis av lastebillass med stedegen vegetasjon, stein og jord kjøres vekk.  Stein, pukk og plentorv kjøres opp til utbyggingsområdene.  I Kvitfjell finnes noen få eksempler på store fritidsboliger som er oppført på stolper og med forsiktige inngrep på tomtene (Svartskardvegen 189 og 193).

MDG Ringebu vil jobbe for å få inn i planene at all eventuell ny fritidsbebyggelse skal oppføres på stolper, noe som gir mindre behov for graving, massetransport og betong.  Hvis naturlig vegetasjon beholdes, slik planene tilsier, vil sannsynligvis problemene med nærgående beitedyr, som endel fritidsbeboere nå opplever, bli mindre.   Ifølge gjerdebestemmelsene skal inngjerding av fritidsboliger avklares med beiteberettigede. Dette blir ikke fulgt.  Mange gjerder er også på andre måter i strid med reglene, og ofte farlige for beitedyr.

De siste tiårene er insektbestandene sterkt redusert.  På 1970-tallet svermet myriader av insekter mot vindusrutene på mørke høstkvelder.  Insektdøden har sammensatte årsaker, men kunstig lys, som forvirrer insektenes livssyklus, er en stor del av problemet.  Insektlivet er viktig for alt i naturen, og gir blant annet ringvirkninger for fugl og fisk. MDG Ringebu vil at utebelysning i områdene med fritidsbebyggelse og alpinanlegg skal være dempet, tidsavgrenset, koblet til bevegelsesensor, og samlet mot bakken.  Ikke som nå, konstant, overdreven og rettet mot himmelen, hytteveggene, torvtakene og skogen.

Planene for utbygging har bestemmelser som, hvis vi de blir fulgt, kan gjøre prosjektene noe mer naturvennlige enn det vi hittil har sett i Kvitfjell.  Vi mener at kommunen må kreve mye høyere avgifter, både ved etablering av fritidsbebyggelse, og i form av årlige avgifter.  Høyere avgifter vil i seg selv kanskje dempe lysten på egen fritidsbolig noe, og pengene som kommer inn kan gi økte ressurser for tilsynsmyndighetene i kommunen.

Ringebu MDG har i inneværende kommunestyreperiode vært en tydelig stemme mot hytteutbygging, og det eneste partiet som har stemt mot all ny utbygging. Hvis vi etter valget får én eller flere plasser i kommunestyret, vil vi fortsette dette arbeidet og jobbe for å få flere partier med på endring! Det er kortsiktig å bygge ned naturen folk kommer hit for å oppleve.