Mens politikere og arbeidsgivere i stor grad har fokus på å rekruttere høgskoleutdannet personell, så øker graden av ufaglært arbeidskraft (i små stillinger). Det gjelder også i Nord-Fron.

Skal man i det hele tatt komme noen vei for å sikre trygge helsetjenester, så bør man tenke rekruttering i alle ledd/nivåer. Å få tak i alle de sykepleierne som det er behov for både på kort og lang sikt kan virke som en utopi. Det bør derfor, samtidig som man jobber for å rekruttere sykepleiere, jobbes for å rekruttere fagfolk på alle nivåer innen pleie og omsorg.

Det hjelper på ingen måte å ha nok sykepleiere, om resten av arbeidstokken består av ufaglært arbeidskraft i små stillinger. Det man i første omgang bør se på er hvordan oppgavedelingen er organisert, og det er ikke minst viktig at det finnes kunnskap om hva de ulike yrkesgruppene kan/har lov til å gjøre og god oversikt over hvilken kompetanse det til enhver tid finnes i staben.

Gi nødvendig og god opplæring til alle nyansatte. Spesielt dem som kommer inn som ufaglærte med lite eller ingen utdanning/praksis i helsesektoren fra tidligere. Dette kan være i form av kurs eller andre løsninger.

Å ha dedikert personell til å veilede og lære opp de nyansatte er også alfa omega. Få på plass et veilederkorps som kan lære opp framtidig arbeidskraft i praksis. Når man først har rekruttert, er god opplæring og arbeidsmiljø som har fokus på læring en viktig faktor for å beholde folk.

Utnytt den kompetansen som allerede finnes. Å ha gående faglært arbeidskraft i ufrivillig deltidstillinger er misbruk av kompetanse. Gi faglært arbeidskraft muligheter for videreutdanning på fagskolenivå, og verdsett denne i neste omgang både i form av lønn og oppgaver, det må det da finnes rom for. På dette området finnes det et uunyttet potensiale, og fagskolene bør bli en viktig utdanningsaktør. De har skreddersydde utdanninger for helsesektoren. Det viktigste på dette området er at ledere ute i de ulike avdelingene kjenner til og verdsetter videreutdanning på dette nivået og hvordan kompetansen kan utnyttes.

Når alt dette er sagt så er det kritisk lite tilsig av lærlinger fra ungdomsopplæringen i helsearbeiderfaget i hele Gudbrandsdalen. Det er mange årsaker til det, men manglende status og usikker fremtid kan være en del av bilde. Du er liksom ingenting om du bare er helsefagarbeider. Og det er forståelig, signalene fra mange hold er langt fra motiverende.

Hadde du giddet å utdannet deg til deltid?

Så må offentlig sektor se på lærlinger som framtidig arbeidskraft, og ikke bare som en del av sitt samfunnsoppdrag. Det er et stort paradoks at lærlinger innen helsefag blir tilbydd kun en helgestilling etter endt læretid om behovet for helsepersonell er så stort.

Og… er det plass til andre yrkesgrupper i pleie- og omsorg i større grad enn det som er tilfelle nå? Flere Aktivitører? Helsesekretærer?