Negative reaksjoner lar ikke vente på seg i kommentarfeltet til saken på Facebook, og dette er ikke annet enn både synd, trist og leit.
Kommentarer som «kyss meg ett sted» og «du har forstått galskapen» er bare to eksempler på flere ufine kommentarer rettet både mot homofile, samt arrangering av Skeiv Uke. Disse kommentarene illustrerer hvorfor det er viktig å ha en slik markering.
Det kommer frem i flere kommentarer at homofili må være en «trend».
Jeg kan forstå at flere kan tro at dette er en trend, men det er ikke annet enn feil.
For 50 år siden var det ulovlig å være homofil i Norge. Det var kriminelt, og ansett som en sykdom. Det var ikke slik at folk ikke var homofile på den tiden, for det var de. De bare turte ikke å stå frem med det.
La meg stille deg et spørsmål: hadde du turt å stå frem som den du er, hvis du visste at det ville føre til at du kunne fått fengselsstraff for det?
Det blir på samme måte som at man som Liverpool-supporter møter opp i Liverpool-drakt på Manchester United sin tribune-del. Da ber du om å bli slått. Men det betyr vel ikke at du ikke kan dra på fotballkamp allikevel, ikke sant? Du bare tar på deg en grå t-skjorte istedenfor, og plutselig så vet ingen at du er Liverpool-supporter. Du skjuler det for de rundt deg.
Det var det samme for de homofile på 1950-tallet. De bare sa ikke at de var homofile. De turte ikke. De holdte det skjult, i frykt for straff.
Men i dag er det ikke ulovlig lenger. Det er ikke kriminelt, og det er ikke ansett som en sykdom. Vi har kommet oss fremover. Samfunnet har mer aksept, og man blir ikke straffet for den man er, i Norge – vel og merke.
Det å tørre å stå frem som homofil er ikke en trend. Det er fremgang.
Noen stiller spørsmål om hvordan vi skal behandle de som er imot. Da må vi stille oss et spørsmål om de er imot et fokus på det, eller om de er imot en påstått trend? Er de da redde for at folk skal kaste seg på denne påståtte trenden? I så fall forstår de ikke at homofili ikke er noe man velger.
Å være homofil er ikke noe man velger. Men man kan velge å stå frem med det eller ikke. Man kan velge om man skal leve et liv i fornektelse, eller om man skal leve et liv som den man er.
Det er viktig å påpeke at de som har en annen tro eller mening skal respekteres på samme måte som de som tror noe annet. En homofil person skal respekteres like mye som en som er imot homofili. Som mennesker er de like mye verdt.
Det eneste som skiller disse menneskene er en legning, og en mening.
Men hvorfor skal man våge å være imot? Hva våger man å være imot? At to mennesker elsker hverandre? Skal man virkelig være imot to mennesker som elsker hverandre, fordi de er av samme kjønn?
Frem til april 1972 var det nedfelt i Norges lover at seksuell omgang mellom to menn var straffbart. Det kunne straffes med inntil ett år i fengsel. Er vi virkelig der enda, at vi skal være imot at to mennesker elsker hverandre?
Homofili er helt naturlig. Å være en mann som elsker en annen mann er like naturlig som at en mann elsker en kvinne. Man blir født slik. Følelser og kjærlighet kan man ikke styre, og kontrollere.
Hvordan hadde du reagert hvis du som heier på Liverpool hadde blitt møtt av meg som heier på Manchester United, og jeg sier at det å heie på Liverpool er feil?
Det er ikke til å stikke under en stol at de fleste av disse ytringene kommer av mennesker over 60 år. Og det er ikke rart. Relativt ferske tall fra BUFDIR (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) forklarer dette. Forskningen viser at det i hovedsak er de over 60 år som er imot at homofile par skal ha like rettigheter som heterofile i dagens samfunn, og at sex mellom likekjønnede er feil.
At enkelte folk over 60 år synes det er rart, ekkelt og negativt at folk er homofile, er trist. Og igjen viser det hvorfor en markering av skeiv uke kan være positivt for både elever og lærere. For de eldre er ikke alene om å ha sånne holdninger. Barn er resultat av de voksne, både på godt og vondt. De ser opp til voksne, og arver ikke bare utseende av sine foreldre og besteforeldre. Også holdninger, meninger og synspunkter går i arv.
På tross av all oppmerksomheten og fremgangen er det trist å se at gamle holdninger og ignoranse fortsatt er såpass innprentet og tilstede som vi ser eksempler på i Facebook-kommentarfeltene.
Oppsummert ser vi at homofili ikke er en trend. Det er ikke rart, og det er ikke galskap. Homofili er ikke noe man trenger å være imot. Det er helt naturlig. Som at jeg har blå øyne, og du har brune. Du liker kjøtt til middag, og jeg liker fisk. Du liker kvinner, og jeg liker menn.
Er det flere homofile i dag? Nei. Er det flere som tør å stå frem som homofile i dag? Ja. Kan det derfor virke som at det er flere homofile i dag, enn for 70 år siden, fordi folk tør å si det? Ja. Betyr det at det er flere homofile i dag? Nei.
Ønskjer ein trygg skule for alle - arrangerer «skeiv veke»