Dessverre klarer jeg ikke å slutte meg til begeistringen her med den erfaringen jeg har når det gjelder prioritering i Nord-Fron.

Som pårørende innen demens gjennom flere år, sa jeg ja til å bli med i styret til Midt-Gudbrandsdal demensforening i 2022. Vi står per i dag uten formann, men vi satser på å få gjennomført pårørende skole likevel. Her er det et stadig økende antall deltakere, noe som viser behovet for dette tiltaket og utviklingen innen demens.

I et referat jeg har fra et møte 16.03.22 med deltakere fra Nord-Fron kommune og Nasjonalforeningen, står det at Nord-Fron har ønske om at kommunen skal bli et demensvennlig samfunn. Dessverre har jeg ikke hørt at det har skjedd noe på dette området etterpå. Det står heller ikke nevnt i Nasjonalforeningen sin årsmelding at det har blitt noe resultat ut av dette.

På dette møtet ble det også avtalt samarbeide mellom Nord-Fron kommune og Midt-Gudbrandsdal demensforening om å få til et møte for befolkningen på «Hva er viktig for deg – dagen» 09.07.22. Jon Trygve Aavik ble invitert til å komme og fortelle og vise film om sin bror som ble tidlig dement.

Da utgiftene til dette på rundt 10 000 kroner skulle betales, ble det stilt spørsmål fra kommunens representant om demensforeninga ( med sine vel 20 medlemmer) kunne betale dette, for det var så lite penger i kommunen! Kommunen holdt forfriskninger. Det var dessverre ikke mange som kom på dette møtet. Kommunen syntes det ble for dyrt å avertere møtet i avisa, det ble bare lagt ut på Facebook. Jeg prata ved flere etterpå som ikke hadde visst om møtet, fordi de var ikke på Facebook.

2 – 3 dager etterpå leste jeg i avisa om en bevilgning på 2,5 millioner til busspaviljong. Da ble jeg mildt sagt forbanna, og dette henger fortsatt i.

Det kan se ut til at millionene bevilges uten særlig motstand når det bare er store nok prosjekt som er godt synlige.

Jeg undres ofte på om politikerne ikke tenker særlig over at de sjøl forhåpentlig en dag vil tilhøre den eldre garde og kanskje vil trenge hjelp. En del rom står nå tomme på Sundheim, men etter hva jeg har forstått kan disse gjøres fullt brukbare for pasienter ved noe påkosting. Da trengs det selvfølgelig mer personale.

For ei tid siden så jeg en sak der Pasient- og brukerombudet kom med kritikk til kommunen fordi en eldre dame ikke hadde fått plass på Sundheim, samtidig sto det om utgiftene kommunen har fordi de ikke kan ta mot ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset. Dette forteller meg at det utvilsomt bør satses mer på disse områdene. Jeg vil tro at det hadde blitt bra både park og motorsportarena om det ikke hadde blitt så voldsomme anlegg å vise fram.

Jeg sendte oppfordring til både administrasjon og formannskap i høst om at de nå måtte få med finansiering av et demensteam/demenskoordinator på neste års budsjett for kommunen. Dette har stått på demensplanen i mange år. Etter all oppmerksomheten om demens i vinter trodde jeg at kanskje ville det være enklere å få dette gjennom nå.

Det var ingen respons på brevene mine, og da budsjettforslaget kom fant jeg ikke noe om det der. Fikk senere høre at det var avsatt en 20 prosent stilling til demenskoordinator, men da med lønn fra Sundheims budsjett. Dette var i alle fall en forbedring.

Det er lov å håpe på bedre vilkår innen helse og omsorg, og det gjør jeg fortsatt. Jeg klarer imidlertid ikke å koble ut dette så lenge det ikke bevilges mer penger. Det nytter ikke å stikke hodet i sanda. Det er heldigvis mye positivt slik det er, men skal det være håp om endringer, må det negative fram også.

Nå prøver jeg å sette min lit til dere politikere. Jeg har hatt en del henvendelser til administrasjonen de sist åra uten å ha sett noe resultat av det.