Ved første anledning prioriterer regjeringen en svindyr motorvei fremfor et dyrebart naturreservat.

For fredag 10. februar kom nyheten om at regjeringen ser bort fra Miljødirektoratets vedtak som sa nei til å legge en motorvei gjennom det vernede Lågendeltaet. Vernet er faktisk så sterkt at kajakkpadlere ikke har lov til å padle der i hekkesesongen. Men nå vil klimaminister Espen Barth Eide ha fritt fram for asfalt og tusenvis av biler og tungtransport døgnet rundt.

I Lågendeltaet hviler og hekker trekkfugler. Dette er et viktig og spesielt våtmarksområde med vegetasjon og dyreliv, og et spesielt rikt fugleliv. Derfor har dette området hatt et vern siden 1990.

I en tid med global naturkrise skulle jeg tro at ingen ansvarlige politikere ville tillate å asfaltere et naturområde som har fått Norges sterkeste vern. Særlig når regjeringen for under to måneder siden var med på å vedta en global naturavtale som sier at vi skal verne langt mer natur enn i dag - ikke rasere den naturen vi allerede har vernet.

Å verne natur betyr at den er spesielt viktig å ta vare på, og at den er viktigere enn økonomiske hensyn. For denne regjeringen virker det dessverre som natur bare er verdt å ta vare på så lenge ingen andre interesser kolliderer med vern. I praksis sier regjeringen at alt vern kan sees bort fra når som helst. Poenget med å verne blir da borte.

Skal vi ha noen sjanse om å nå forpliktelsene i naturavtalen Barth Eide skrøt av så sent som før jul, må Stortinget stå sammen og overkjøre regjeringen og vedta en ambisiøs naturpolitikk som sikrer naturen.

MDG kommer til å foreslå at motorveien gjennom Lågendeltaet skrotes. Vi håper også på støtte til MDGs forslag om å styrke vernet av norsk natur og å erstatte all natur vi bygger ned med gjenoppbygging av natur et annet sted. En levende og urørt natur kan ikke bli noe vi kan oppleve bare gjennom historiebøkene. Det er på tide at fine ord blir til mer enn bare det.

Fordi vern skal bety vern.