– Det har vært kjedelig å alltid skjule seg. Når jeg først skulle fortelle om hvem jeg er, kunne jeg like godt skrive det på Facebook, sier han.

19-åringen sitter godt planta i sofaen hjemme i Bosåen på Kvam. Han har landa litt nå, føler han, etter at han posta innlegget forrige uke. Innlegget var ikke av det dagligdagse slaget på sosiale medier. Dette var en deling av personlig karakter, der Justesse ærlig og oppriktig fortalte om sine utfordinger i livet.

På eget rom

Justesse har diagnosen Fraxe. Syndromet utarter seg ulikt fra person til person. For Justesse fører det til lærevansker og problemer med muntlig kommunikasjon. Opp gjennom årene har han slitt med å lære å lese og skrive.

– Det er derfor jeg har følt meg annerledes. Mens klassekammeratene mine hadde lærebøker, fikk jeg et ark. Når klassa satt sammen, satt jeg på eget rom. Jeg har sittet mye innafor vinduene og sett på vennene mine gå forbi, og tenkt at jeg skulle vært som dem, forteller han.

- Stolte av meg

Ved sida av i sofaen sitter fostermamma Inger Anne Bergum. Hun hjelper til med å lete fram de riktige ordene, når Justesse sjøl ikke helt finner dem. Da han var åtte år kom han til henne, far Steinar og søsknene Ida og Raymond. Senere har også fostersøster Violeta kommet til. Han har alltid hatt god kontakt med sin biologiske familie.

Det var derfor tøft da mamma måtte gi tapt for kreften, to dager etter Justesse sin konfirmasjon. Ikke så lenge etter, døde pappaen hans av hjertesvikt. Besteforeldrene og broren Ruben, som bor i Molde og er kaptein på byens a-lag, er tre viktige personer i livet hans.

– Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på det jeg la ut. Jeg tror familien min er litt stolte av meg, smiler han.

– For meg er det aller mest et oppgjør med meg selv. En får jo ikke gjort noe med det, har jeg tenkt. Jeg kan ikke bli noen andre. Det er mest faglig, med lesing og skriving, jeg føler meg annerledes. Ellers føler jeg meg som alle andre, legger han til.

– Justesse er Justesse. Han har sin egen måte å lære på. Han er ikke den eneste med utfordringer, skyter Inger Anne inn.

Fysisk sterk

Hun forteller om de framskritt han har gjort de siste årene og om hans mange sterke sider. Han er gutten som gjerne drar til Molde helt på egen hånd for å passe hunden til broren, eller den som ser til at søster Violetta får selskap når hun sitter alene.

– Justesse er flink til å finne løsninger og strategier ut i fra det han mestrer. Han ser ikke på noe som et problem som ikke kan løses. Og så har han alltid hatt fordelene med at han hevder seg fysisk. Der har han også kunnet kjenne på stolthet, forteller hun.

Til daglig går Justesse fjerde året på Otta videregående skole.

– Jeg har hatt ei god skoletid på Otta, slår han fast.

For det har ikke vært lett opp gjennom årene å føle seg annerledes, å føle på at de andre tar store skritt, mens hans egne er så små.

– Jeg har hatt gode kompiser rundt meg, som har gjort meg tryggere på meg sjøl. Det var vel derfor jeg kom så langt at jeg kunne dele det jeg gjorde også, forteller han.

Gir effekt

Til høsten er Justesse klar for å ta ett av sine største skritt. Da flytter han på internat og begynner på Skogn folkehøgskole for å gå på håndballinja. Ellers er fotball en stor lidenskap for den atletiske 19-åringen, som spiller på Otta sitt a-lag.

Der er Jan Erik Lien med i trenerteamet, og han er også den som leder MOT-arbeidet i Sel kommune. Han er imponert over Justesse sin ærlighet.

– Jeg har kjent til historien hans i mange år. Etter å ha lest innlegget på Facebook, var det veldig naturlig for meg å bruke det i MOT-arbeidet, og da jeg var på besøk i 9. klasse i Heidal og på Otta, ble det gode samtaler rundt hva et forbilde er, forteller Lien.

Han mener det betyr mye at ungdommer tør å være ærlige, slik Justesse er.

– At ungdom står fram på denne måten, forsterker budskapet om å vise mot, fordi ungdom kan identifisere seg med Justesse. Mange kjenner han fra før. Vi kan bruke Mor Theresa og Nelson Mandela, men når vi bruker lokale ungdommer er det mer forståelig og gir større effekt, sier han.

Innlegget fra Justesse er nærmest etter en lærebok for hva MOT står for, mener Lien.

– Særlig fordi det handler om den personen Justesse er, og ikke om prestasjoner på idrettarenaen, sier han.

Tenker annerledes

Ute skinner sola. Omtrent akkurat slik som Justesse kjenner seg på innsida nå, etter at han klarte å åpne seg.

– Jeg sov ikke mye natta etter at jeg skrev på Facebook. Jeg var veldig spent på reaksjonene. Men mest av alt kjente jeg meg letta. Jeg er glad for at jeg gjorde det, sier Justesse.

Han trengte ikke å bekymre seg for reaksjonene. Innlegget er til nå fått 619 likerklikk og blitt delt 97 ganger.

– Det var viktig for meg å få folk til å dele, slik at flest mulig får sett, sier han.

– Tror du dette kan bety noe for andre ungdommer?

– Jeg håper det betyr at det vil være lettere å være seg selv. At en ikke skal være så redd for å skille seg ut, sier han.

– Gjør dette din egen framtid lettere, tror du?

– Ja, det tror jeg. Det kjentes viktig å få gjort dette, før jeg skulle flytte hjemmefra. Og så vet jeg at mamma og pappa ville vært glade for det jeg har gjort, det er helt etter de verdiene de sto for, sier Justesse.

– De ville vært veldig stolte av deg, slår Inger Anne fast.

Da Justesse gikk til skolen med et ark i sekken, mens de andre hadde bøker, la han treningsmanualer i den, for å få sekken tyngre. Da først var han som andre.

I dag tenker Justesse annerledes.

– Det er ikke viktig å være som andre. Å være seg selv er mer enn godt nok, sier han.

Intervjuet ble først publisert i papiravisa 16.mars.

Justesse har null problem med å ta en baklengs salto eller to. Fysisk har han alltid hevda seg godt. Foto: Tone Sidsel Sanden
Fostermor Inger Anne Bergum er imponert over hvordan Justesse finner egne løsninger. - Han ser ikke på noe som et problem, sier hun. Foto: Tone Sidsel Sanden