2017 er jubilumsåret for Ibsens Peer Gynt, og det året da det var varslet at forestillingen ved Gålåvatnet skulle framstå i ny drakt. Fredag var det premiere på stykket, som Sigrid Strøm Reibo har regien på.

En vegg mot vatnet

Og Peer har blitt ny. Vi er vant til å se vatnet og den fantastiske utsikten fra tribunen, da vi benker oss til teater. Ikke denne gangen. Hele amfiet er stengt av med høye vegger. Utsikten er en vegg med plakater om at Gyntiania is coming soon. Langs veggen møter vi Peer og Mor Åse. Og mors fortvilelse og elendighet, og Peers ønske om lykke og de store drømmene, får hovedfokus. Vi er på 60-tallet. Peer er i converce, Åse med høy frisyre og sneipen plassert i munnviken.

Dette er nytt, men det er likefullt sterkt.

Det går et gisp blant publikum da veggene plutselig faller, og vi er på fest. En skikkelig 60-tallsfest, med fantastiske kostymer. Det er tennissokker, brylkrem og lekre kjoler.

Kjernen i stykket kommer fram

Så blir vi tatt med til Peers Gyntiania.

Jacob Oftebro fengsler oss fra første stund. Han formidler teksten på et tydelig og overbevisende måte. Sjøl om stykket er nytt, står teksten og betydningen like sterkt. Kanskje sterkere. Borte er alt det nasjonalromantiske vi tidligere har sett, men vi har fått en ny verden, med en Peer som kjemper like mye.

Han møter Solveig, han møter Bøygen. Sistnevne i en fantastsik scene i vatnet. Og nettopp vatnet har Reibo valgt å bruke mer enn det er gjort tidligere. Det er akkurat som scenen har blitt mye større. Kostymene er knallgode, lyd- og lyseffekter det samme. Gyntiania er en verden uten noen kjerne, som Peer oppdager da han lag for lag skreller løken, men for publikum kommer kjernen i Ibsens Peer Gynt tydelig fram. Peer har levd overfladisk, tenkt på seg sjøl, mista de få rundt seg som betyr noe; Mor Åse og Solveig.

Det gnistrer

En skulle tro unge Oftebro har spilt masse uteteater, for han klarer på en god måte å fylle den store scenen på Borgen.

Den eldre Oftebro, Nils Ole, kommer med tyngde og verdighet inn etter pausen. Far og sønn står også sammen på scenen. Det er en spennende effekt Reibo byr på i sin regi. Tida går fort for Peer.

Årets stykke har blitt et fyrverkeri av en oppsetning, med en scenografi som er både fengslende, vakker og imonerende. At hesten er erstattet med en golfbil, forteller sitt. Denne forestillinga inneholder så mange elementer, at når den rørende avslutningen er over, tenker vi, at dette burde vi se en gang til. Det er mye å fordøye, av inntrykk og av formidling.

Sammen med profesjonelle skuespillere, som gnistrer i sine roller, gjør amatørene, våre lokale bidragsytere, stykket til en kvalitetsopplevelse.

Det ble en uforglemmelig reise til Gyntiania ved Gålåvatnet.