Dagens gardbruker på Ulberg, Hans Mathias Ulberg, er ikke sikker på hvilket nummer i rekken han er.
– Men jeg vet at navnene Hans og Knut har gått i arv i mange hundre år, sier han når han ønsker oss velkommen til gards.
Det er tidlig september, og ute går ku-bølingen og mesker seg med frodig gras på jordet.
Hans forteller at det til enhver tid er mellom 100 og 120 storfe på gården.
– Besetningen nå er 44 årskyr, som det heter, og vi har 33 som melker, sier Hans.
Inne i fjøset finner vi blant annet ti små kalver. Den yngste ble født natta før. Barna Knut (9), Petter (6) og Solveig (2,5) mater kalvene, fjøsvante som de er. Hans forteller at Knut, som visstnok er en morgenfugl, tok imot en kalv for noen dager siden.
– Klokka halv sju søndag morgen kom han inn, blid som ei sol. Han hadde vært i fjøset og dratt ut en kalv, smiler pappa Hans.
Driftig dame som trives i verdens viktigste yrke
Graset er viktigste
Ulberg er en stor gard, rundt 6000 mål, derav 315 mål dyrka mark. Hans og kona Kristin tok over drifta i 2012, etter å ha flyttet tilbake til Sør-Fron to år tidligere. Faren Knut er fortsatt delaktig i drifta, og Hans er glad for farens hjelp og ikke minst erfaring. Hans har utdannelse fra forsvaret, der han også jobbet noen år. Han studerte også ved høgskolen Evenstad på Koppang. Kristin er lege, og jobbet i flere år i Senegal og Skottland, der også Hans var med. Kristin er forsker ved universitetet i Oslo, men jobber mye fra hjemmekontoret på Ulberg.
Ved kaffebordet har vi god utsikt utover jordene som omkranser garden.
– Der ser du basisen for hele drifta, sier Hans, og peker på de grønne jordene.
– Graset er forretningsideen, drifta er avhengig av graset vi høster. Det hjelper ikke med mye og dyrt utstyr hvis ikke graset er av god kvalitet, sier han.
Da ordførarens sau rømde ...
Mange utfordringer
Vi kommer inn på utfordringene for norske bønder, og Hans peker på flere viktige ting.
– Rammevilkårene må på plass, og dette krever politisk vilje. Vi er avhengige av et tollvern som beskytter det vi produserer i Norge. Vi trenger også virkemidler som gjør det lønnsomt å drive all matjord, uavhengig om det er høyt, bratt, langt eller kort. Og det er ikke store fjøs, maskiner og investeringer som er ressursen. Det er matjorda og beitearealene, bare ved å høste større avlinger fra disse kan vi øke matproduksjonen basert på norske ressurser.
Han er blitt varm i trøya nå, bonden på Ulberg.
– De siste fire årene har vi hatt en kraftig dreining mot større og større enheter og økende matproduksjon, men alt for mye av økningen er basert på importerte fôrmidler. Dette er helt feil fokus. Første prioritet må være å øke produksjonen fra den norske jorda, ikke størst mulig produksjon per driftsenhet.
– Dette har jeg venta på!
Oppfordrer til å satse
Hans Ulberg har svaret klart når vi spør om hvorfor ungdommen skal satse på landbruk i dag.
– Landbruket er en veldig viktig næring i Norge, det sysselsetter mange ganger flere enn antall aktive bønder i landet. Og det skaper store ringvirkninger i det lokale næringslivet med tilstedeværelse av et aktivt landbruk. Det vil aldri gå av moten å spise, derfor er du alltid sikret arbeid dersom du satser på denne næringen, slår han fast.