Han er mangeårig medlem av Norges jeger- og fiskeforbund sitt lokallag i Ringebu og Fåvang. Sist helg sto han også som ansvarlig for den årvisse pilkekonkurransa på Laugen, i forbindelse med Vinterfesten i Ringebu.

– Hva er det med pilkinga som er så interessant?

– Det er jo ei enorm spenning knytta til det. Det ser og høres kanskje kjedelig ut, men det er absolutt ikke det. Du kan sitte i flere timer og det skjer ingenting, men så plutselig så får du napp. Det er mye for underholdninga sin del, spesielt for de lokale som fisker på Laugen. De godt voksne pilker etter matfisk.

– Når starta du sjøl?

– Jeg begynte med pilking da jeg var en liten gutt, jeg har fortsatt ikke gått lei, sjøl om det ikke alltid er tid til å drive med det.

– Hvorfor arrangerer dere konkurranse i pilking?

– Vi har holdt på i mange år, og det er jo for å rekruttere yngre folk. Vi har hatt alt fra 20 til 100 deltakere, og mange unger har fått prøve seg. Vi sliter litt med rekrutteringa på fisk. Vi er ei lita forening, men forsøker å få til aktivitet både på vinter og sommer.

– Hva slags folk er det som pilker?

– Det er hele spekteret, men en er jo at det er en del voksne folk, spesielt på Laugen. De siste årene har vi også fått med flere utlendinger, spesielt østeuropeere, som er iherdige og flinke til å fiske.

– Er det noe særlig med fisk å hente her, da?

– Det er egentlig ganske god kvalitet på matfisk i elva, som laken. Den er jo ingen fin fisk, stor i huggu og med lite vett, hehe! Størrelsen varierer jo, vi har fått inn alt fra fisk på 3–400 gram til fisk så liten at det knapt er mulig å veie. Derfor kjører vi nå antall.

– Hva må en tenke på om det skulle friste å prøve ut pilking?

– Du må ha gode klær og sko om du skal være lenge ute. Å fiske på Laugen krever ikke mye utstyr. Skal du pilke på vann i fjellet, bør du også ha ski uten lås, i tilfelle du skulle gå gjennom isen. Og så trenger du eventuelt utstyr til å borre hull.

– Hvordan står det til med rekrutteringa i foreninga?

– Det går nedover, vi resirkulerer mange av de samme folka. Vi prøver å tiltrekke oss nye folk, blant annet gjennom å satse på leirdueskyting.

– Du jakter også?

– Jeg er storviltjeger og jakter på hjort, rådyr og rein. Det er fantastiske dyr. Villreinene er jaktfavoritten; den er et fascinerende dyr. Men hjorten er også et fenomenalt fint dyr, den er favoritten i granskogen. Jeg har en utstoppa hjort på hytta, den største jeg har sett og utrolig staselig. Den var 186 kilo, en skikkelig sværing!

– Hva er det som fenger ved det å jakte rein?

– Det å gå i fjellet og speide utover fjellheimen. Jeg liker å gå aleine slik, du føler deg utrolig fri. Det finnes ikke noe finere enn fjellnatur! Og så er det to vidt forskjellige ting å gå rundt der med eller uten børse. Opplevelsen er helt forskjellig. Men det trenger ikke være jakt, jeg trives på fiske også jeg. Det er jo utrolig fint da, om du finner et rolig vann og kan lytte på naturen. Det er fenomenalt fint, da får jeg ro i sjela!

– Hvilke tanker gjør du deg rundt dyrevelferd?

– De fleste er opptatt av viltet og at dyrene har det bra. Det samme gjelder at jakta gjennomføres på en human måte. Derfor er det ikke noe særlig at de flere steder avslår søknader om å få mate dyra. Jeg forstår at de må ta flere hensyn, men likevel ... Det er jo så mye snø at dyra ikke har sjangs til å finne mat nå, da bør vi hjelpe dem.