– Vi er opptatt av at en ikke skal «hjelpe til hjelpeløshet», sier ergoterapeut Hanne Mette Aarnes.
Det er stille innenfor dørene på Linåkertunet Bo og Rehabilitering i Ringebu. Aarnes og kollega Tonje Hansen er ferdige med nok en travel dag.
– Det optimale er å jobbe forebyggende, men vi kommer ofte inn etter at funksjonsfallet er i gang, forteller Hansen, som jobber på korttidsavdelinga, med rehabilitering i samråd med lege og fysioterapeut. Aarnes driver oppsøkende virksomhet hjemme hos brukere og jobber mye med kartlegging.
Hverdagsrehabilitering
I jobben kartlegger de brukernes behov, hvilke utfordringer de møter og hva som kan gjøres for å komme nærmest mulig et godt funksjonsnivå i dagliglivet.
Hva som er målet avhenger av den enkelte brukers forutsetninger. Her kommer ofte hjelpemidlene inn.
Lageret i underetasjen på Linåkertunet er fylt opp av et bredt spekter med hjelpemidler, fra rullestoler, dostoler og krykker, til trygghetsalarmer og bokser som leser opp klokkeslettet. Noen av dem brukes kun i kortere perioder, og er kommunale, mens andre tildeles permanent ved varig behov, da gjennom NAV.
Fanesaken deres er hverdagsrehabiliteringen. Ringebu har et eget rehabiliteringsteam, som består av fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenesten. Det tverrfaglige samarbeidet skal bidra til at endringer i en persons funksjonsnivå oppdages raskest mulig og foregår i hjemmet/nærmiljøet.
Mål å bo hjemme
Fra 2020 må alle norske kommuner ha ansatt ergoterapeut. Ringebu har en stillingsprosent på 180, mens Nord-Fron har én ergoterapeut ansatt i full stilling. Per i dag har ikke Sør-Fron noen ansatt i en slik stilling, der står hjelpemiddelkoordinator og fysioterapeuter for arbeidet.
Det er et uttalt mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, blant annet for å frigjøre kapasitet på institusjoner. I tillegg kommer også et ønske om å bevare mest mulig av hverdagen til brukerne.
– Trygghetsperspektivet er viktig, noen blir utrygge, og da må vi jo vurdere hva som er best. Men mange ønsker å bli boende hjemme, sier Aarnes.
Jo eldre en blir, jo større blir funksjonssvikten. Med en økende andel eldre i befolkninga, har de to nok å henge fingrene i.
Aller helst skulle de to ergoterapeutene ønske de hadde enda mer tid til rådighet i møte med brukere. En del tid går med til papirarbeid i forbindelse med søknader. Til tross for at en annen er ansvarlig for hjelpemiddellageret, går det likevel en del tid ut på å «styre» med hjelpemidler.
– Det er en krevende, men takknemlig jobb
Praktisk øvelse
– Et viktig spørsmål for oss er «hva er viktig for deg å nå/å mestre?». Helsetjenesten kan ha definert behovet for brukeren, men det er kanskje ikke det som teller, sier Aarnes.
De to jobber mye med opptrening av funksjon, da gjennom praktisk øvelse, som for eksempel å trene opp finmotorikk i hendene for å kunne kle på seg sjøl.
Slike øvelser kan forhindre et behov for hjelpemidler til å utføre samme oppgave. Sammen med brukerne definerer de også mål, som for eksempel å stå opp for egen maskin eller å kunne hente posten på egen hånd hver dag.
– Idealet er å trene opp funksjon mest mulig, og deretter kompensere med hjelpemidler der det trengs. Hverdagsrehabiliteringsteamet kartlegger ved start, slutt og etter tre måneder. Det vi ser er at hjemmetjenesten bruker kortere tid hos brukere etter rehabiliteringen, avslutter Aarnes.