Jordene bugner av irrgrønt gress, vinddragene røsker tak i det like grønne bladverket i skogen rundt. Nedover et glansen ganske bratt bakke kommer Hans Hage kjørende, i en litt uvanlig doning. Han tuter med hornet, gang på gang. En lyd som vanligvis ville fungere som skremsel, har her motsatt effekt.

Etter litt venting, dukker de første nysgjerrige hodene opp over åskammen. Hjorten veit at lyden etterfølges av mjøl, deres versjon av godteri. Etter kort tid strømmer stadig flere til, nyheten brer raskt om seg. Det er tid for pelsskifte, så dyrene ser smått pjuskete ut der de stiller seg på rad og rekke for å snappe opp pelleten som er helt utover gresset.

Lokkemat: For dyrene betyr tuting at det er fôr på veg. I starten er de litt skeptiske, men når pelletene hells ut blir skyhet overskygget av matlyst. Foto: Silje Josten Lien

Travel hverdag

– Jeg var i tvil som tenåring, men ellers har jeg vært klar til å ta over. Jeg følte meg heldig som fikk muligheten og så fikk jeg bare prøve og se hvordan det gikk, sier Liv Helen Hage.

Hun overtok garden Hågå i Sødorp på Vinstra, og med det Per Gynt Hjort, i juli i fjor. Da var hun 27 år gammel og en av få kvinner som driver lignende oppdrett.

Vel en måned etter overtakelsen, startet første semester på allmennlærerstudiet på Hamar. I tillegg har hun også fem år gamle tvillinger i hus. Det er ingen fare for at kalenderen blir tom med det første.

– Å ta over en gard, samtidig som du tar høyere utdanning er jo litt i overkant! Jeg hadde ikke klart det uten ham, sier arvtakeren og peker bort på faren Hans.

– Han gikk fra å eie til å bli dreng! Hun skotter bort på faren og ler. Han rister på hodet og humrer med.

Røyting: Dyrene er midt i skifte av pels, og ser derfor litt ”pjuskete” ut. Foto: Silje Josten Lien

- Mange ble overraska

Hvert voksent dyr skal disponere to mål, på Hågå deler vel 100 dyr på totalt 350 mål med skog og jorder. Tidligere var det kyr som beita rundt garden.

– Jeg tjente mer på mjølkeku, men hadde også flere arbeidstimer, sier Hans. Han er fortsatt aktiv i en daglige drifta. Hjortevilt har beitet i området i over ti år nå.

– Det er spennende å drive med hjort, jeg kunne aldri tenkt meg noe mer tradisjonelt, supplerer Liv Helen.

Til forskjell fra de mer domestiserte husdyrene, holder hjorten seg mer unna, den «sprader ikke rundt» midt på jordet. Derfor har flere blitt overraska når de har fått høre om antallet dyr som går der.

– Da jeg oppretta Facebook-sida vår, ble mange overraska over at det fantes oppdrett av hjort på Vinstra. En merker at folk i bransjen også er nysgjerrige på fagsamlinger. De har liksom hørt om sau og geit før, sier Liv Helen.

Ifølge Norsk hjorteavlsforening var det i 2017 90 aktive oppdrettere. Storparten av kjøttet som produseres selges direkte til privatkunder.

Matvett: Internt i flokken hersker det et aldershierarki. De eldste dyrene kommer først til. Foto: Silje Josten Lien

Lite avlskontroll

På Hågå vandrer tre bukker rundt innenfor de høye gjerdene. Til høsten er det duka for en ny runde paring.

– Det er naturen som får styre, dyra går sammen i brunsten, så vi vet ikke hvem som gjør hva. Vi skifter ut bukker etter to år, men utover det har vi lite innvirkning på resultatet, forteller Liv Helen.

Dyrene holder også avstand ved fødsel og verner om kalvene. Derfor kan det ta lang tid før Liv Helen og Hans får se avkommet.

Bukkene slaktes når de er rundt halvannet år gamle. Etter hvert er planen å få på plass hele produksjonsløpet på garden.

– Jeg har så vidt starta prosessen med å, på sikt, få i stand slakteri og produksjon her på garden, sier Liv Helen.

Det er ingen lukrativ bransje hun nå holder på å etablere seg i.

– Jeg har som mål å få det til å gå rundt her, men jeg vil jobbe utenfor garden også. Jeg får håpe det går i pluss til ungene tar over, hehe!

Fôr: Pellets faller i smak hos dyrene. Foto: Silje Josten Lien