Mari Holen Berge er en av grunneierne på baksida på Fåvang som nok en gang ble rammet av vårflom. For to og en halv uke sida flommet vann fra Laugen inn over jordene langsmed dalbunnen. Nylig dro representanter fra landbruksnæringa ut på befaring i området, for å ta skadene i nærmere øyesyn.
– Bakken er fortsatt våt og det er ikke kjørbart ennå. Det er frustrerende, vi er i alle fall tre, kanskje fire, uker forsinka nå, sier Berge.
Se bilder fra flommen
- Høyere kostnader
Hun har vært gjennom dette flere ganger tidligere. Nå gjelder det bare å brette opp ermene, for å få utnytta mest mulig av sesongen.
– Vi må så opp mer enn det som var tenkt og vil få en mindre avling enn det som var forutsett, dermed må vi også kjøpe mer fôr. Det fører jo til mer arbeid og høyere kostnader, for ikke å glemme opprydning og arbeid med gjerder, forteller Berge.
– Vi gjør det vi kan på egen hånd, men vannet flyter jo utover elvebredden. Det er litt tungt å jobbe mot.
Om gardbrukeren hadde sluppet flom i år, ville været de siste ukene ha ført til optimale forhold, med ganske høyt gress. Men det hjelper det lite å tenke på nå.
– Det har begynt å tørke nå, men mange dekar på baksida har stått under vann. Dette får jo store ringvirkninger, for matproduksjon, meierier og treindustrien.
Må fjerne slam
– Det som haster mest er en strategi for å få best mulig avling på disse arealene i år, sier landbrukssjef ved Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor, John-Ludvik Dalseg.
Under befaringen stilte han spørsmål om det er på tide å vurdere en sluseanordning, for å har større kontroll over vannet som slipper inn på jordene. Dalseg estimerer at rundt 5000 dekar ble oversvømt i Ringebu i forbindelse med årets flom.
Med på befaringen var også Eivind Bergseth fra Norsk Landbruksrådgivning Innlandet.
– Først og fremst så må jo vannet ut, grunnen må dreneres. I beste fall går det minst to uker før det kan kjøres der, noe som betyr forsinka våronn og kort vekstsesong, forteller han.
I tillegg til våt jord, får grunneierne også andre utfordringer etter en flom.
– Når vannet står rolig som dette, får en utfelling av slam, rett og slett forurensa gras. Den jorda må en få vekk. Det beste hadde vært om det kom et regnskyll, men det har jo ikke vært tilfellet så langt. Paradoksalt nok, er det for tørt på de høyereliggende arealene i området, sie Bergseth.
Ulike tiltak
I februar i år vedtok fylkestinget i Oppland «Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag». Bakgrunnen for planprosessen var flommene i 2011 og 2013, som førte med seg store skader og tilsvarende kostnader.
I planen ble det påpekt at det hadde hopet seg opp mye sand i Laugen i Ringebu, men at den langsiktige effekten av masseuttak var usikker og hadde liten effekt på vannlinja i brede, stilleflytende områder med lite fall.
I det tilhørende handlingsprogrammet ansvarliggjøres ulike aktører i tilknytning til de ulike tiltakene som bør eller skal iverksettes i årene som kommer.
Liv/helse og bebyggelse/infrastruktur går foran i prioriteringsrekkefølgen, med dyrka mark på en «tredjeplass». I Ringebu kommune er heving av flomvoll ved Strande/Mæhlum til 2021, masseuttak ved Fåvang bru og etablering av et fast masseuttaksområde på Frya, i samråd med Sør-Fron kommune, blant tiltakene.
Masseuttaksområdet er rangert på «andreplass», med planlagt arbeid i 2018/19.