Det piper høyfrekvent fra pappeska som står plassert ved vinduet inne på avdeling Feforkampen i Ruste barnehage i Nord-Fron. Fem små gule og grå nøster klynger seg sammen idet teppet som ligger over eska løftes av og lys strømmer inn i deres midlertidige hjem.
Følger med
To leverposteibokser gjør nytten som mat- og drikkeskål og underlaget er av flis.
– Se da! Den er liten, sier Gaute Sandbakken entusiastisk. Han griper etter en av de små, men har litt å gå på hva gjelder teknikk, ifølge Ola Klypen. Han har nemlig hovedansvaret for å følge med på de små dyra og påse at både store og små får tilstrekkelig info om hvordan kyllingene skal løftes.
– Du må holde den sånn! Klypen løfter opp en kylling og holder den fram foran de andre.
– Dere må ikke løfte opp etter hodet, men holde dem ordentlig. Vi hadde ikke likt å bli løfta etter hodet vi heller, forklarer Vigdis Harildstad.
Tålmodighetsprøve
Kyllinger er ikke et dagligdags skue i barnehagen, men ideen kom i stand etter en sangstund.
– Vi sang «En liten kylling» og prata om hvordan kyllinger klekkes. Jeg har ei rugemaskin hjemme og foreslo at vi kunne prøve å se om vi fikk klekket egne kyllinger her i barnehagen, sier Harildstad.
Det ligger mye læring i det å vokse opp med dyr, så også her i barnehagen. For mange er det en helt ny oppdagelse, og en tålmodighetsprøve, siden eggene bruker flere uker på klekke. Det kan bli ganske lenge å vente for en liten pjokk.
Flytter ut etter hvert
– De er veldig fine da, sier Sandbakken.
På avdelinga er det totalt 25 unger, men det kommer stadig besøk fra andre avdelinger på huset, for kyllingene har blitt ganske så populære. «Sjefspasser» Ola var så opptatt med å følge med at han nesten gikk glipp av fotografering.
For mens de andre satt klare utenfor, var Ola intenst opptatt av å følge med på om det klekket noen nye kyllinger der inne i rugekassa.
Kyllingene blir værende på huset utover sommeren, etter hvert skal de få være utendørs på dagtid. Deretter venter flytting hjem til en av de ansatte i barnehagen.