Melkekyrne på gården Kverndalen innerst i Brekkom på Fåvang bruker vanligvis å kose seg i grønt godt gras på setra denne tida av året. Nå er det tørt, varmt og det grønne graset er brunsvidd av varmen og manglende nedbør. Vatnet begynner å minke og det går snart mot en tidlig hjemreise fra setra.
Må drøye beite
Beate Sigvardsen har vært på setra med kuene sine i bare fire uker i sommer, men teller nå på knappene for hvor lenge hun kan holde ut. Hun og samboer Arne Syverrud er brukere på Kverndalen og har i flere somre bodd på Dalasetra på Tann øst for Brekkom med det meste av buskapen. Aldri har det vært så tørt og lite fôr som nå.
– Vi har ni av i alt 27 melkekyr på gården på eget beite her på setra nå, og 13 andre kyr og kviger gående på utmarksbeite i nærheten av setra. 12 ungdyr går inne i fjellet under oppsyn av gjetere, forteller Beate.
Vanligvis er det langt og godt grønt gras på havninga og oppkommet leverer mer enn nok friskt vann.
– Men nå har det knapt regnet siden først i mai og beitet er brunsvidd. Vi skulle sende fire av kyrne til slakt senere, men velger å levere dem nå, slik at beitet kan drøyes ennå litt utover. Vi forsøker å bli her i et par uker til, men uten regn så blir det stopp av seg sjøl. Da er det ikke mer gras igjen og vatnet kan også være borte da. Da må vi hjem og i fjøset igjen, og begynne på vinterfôret, sier Beate, med dårlig skjult oppgitthet.
Brunsvidde jorder
Våren startet tørr og varm, da Arne kjørte ut møkk på jordene i mai regnet han med nedbør og fine vekstforhold. Det kom litt regn, men ikke i nærheten av hva som behøvdes. Tørken og varmen har fortsatt helt til nå og i værvarslene er det meldt tørt og varmt. Graset ble slått i juni, men avlinga ble langt under det som er normalt.
– Vi fikk mindre enn halvparten av hva som er vanlig og det samme gjelder nok de fleste gårdene i Brekkom. Etter førsteslåtten er det knapt kommet opp gras igjen. Det er for varmt og for tørt til at det vokser. Det ligger brunsvidde jorder og venter på regn, sier Beate.
Sønnen Hans Ivar var med faren Arne da han kjørte ut møkk på jordene i mai, og etter at graset var slått i slutten av juni kunne de se skorper med tørr møkk på jordene.
– Møkka var ikke gått i oppløsning, men hadde tørket opp på overflaten. Det samme var det med kunstgjødsla også. Vi ser tørre hvite fullgjødsel kuler ligge i jorda flere uker etter at de var spredd på, forteller Hans Ivar, som ser for seg en framtid som bonde, tross alle utfordringene han er med på nå.
Drøyer slåtten
Beate og Arne har i tillegg de 27 melkekyrne ungdyr og egne oksekalver, samt oppkjøpte oksekalver på fôring. Nå står det 24 okser i fjøset, men i vinter blir det ikke kjøpt inn nye okser. Fôret vil ikke rekke til og buskapen kan bli redusert på grunn av dårlige avlinger. Beate og Arne på Kverndalen har i tillegg til egen mjølkekvote leid to mjølkekvoter til. De har også noe leid jord, som skal gi nok fôr til kua som har en total kvote på 80 tonn.
– Vi hadde totalt noe over 300 rundballer i fjor, pluss «gammeldags» silo. Så langt i år har vi høstet så vidt 100 rundballer, sier hun.
Geir Amrud og Jan Ødegård er også bønder i Brekkom, og de fortviler i likhet med Beate over tørken og de dårlige utsiktene til avlinger framover.
Amrud har ku i fjøset som behøver nok gras gjennom vinteren. Han har mye av avlingene sine nærmere fjellet i Brekkom og har ennå ikke høstet noe. Etter råd har han drøyd slåtten, da snarlig regnvær kan være med på å bedre avlingen.
– Det bruker på å være sein slått der til vanlig også, så det er ingen krise med tanke på tidspunktet, men grasmengden er langt unna det den bruker på å være. Får vi halvparten er vi heldige, og om det blir flere slåtter i sommer vil bare tiden vise, sier han.
«Skralt» trykk fra sprederen
Sammen med Ødegård står han ved Sagbekken som renner gjennom setergrenda.
– Denne bekken har vi vel aldri sett så tørr som nå, og sauen i skråningen her må gå lengre og lengre for å finne drikke, sier de to brekkomingene.
Når videre utsikter til mer gras svinner for hver dag som går, kan en begynne å se litt svart på situasjonen. Men det er ikke snakk om å gi opp.
– Vi håper og tror på regn utover, men det må snart komme. Som alternativ til gras er det opplyst om at det er tilgang på mer kraftfôr og mjøl til dyra, men det vil sjølsagt bli et kostnadsspørsmål. Denne uka jobber vi med å hente informasjon om muligheter og alternativer, forteller Beate.
Samboer Arne Syverrud er bortreist på jobb på Kjønås i Ringebu, så Beate og sønnen Hans Ivar tar seg av melking og fôring av kua på setra. Hans Ivar har hele dagen jobbet med et lite vanningsanlegg på beitet, men trykket til sprederen er skrale greier.
Tørrlagte bekker og tørre brønner på seterstuler
Kan bli trøbbel med brønner
– Alt gjør monn, men jeg må få til mer trykk på sprederen sier femtenåringen, og går på full av energi.
Arne har kjørt ut møkk fra møkkjelleren på Kverndalen bare en gang i år. Skal de ha dyr i fjøset hele vinteren må det kjøres ut mer, mye mer. Slik det er nå så blir det bortimot umulig da møkka tørker og blir ikke tatt opp i jorda.
Det må i så fall blandes med store mengder vann og gjøres så tyntflytende det lar seg gjøre å få til. Foreløpig er det nok vann, men om tørken fortsetter kan det også bli trøbbel med brønner rundt omkring på gårdene.
Det ryktes om at flere gårder allerede kjører vann i tank, da tilsiget i egen brønn er for lite. Arne har dyrket et område på omlag 30 mål ved gården og der kan han kjøre på møkk slik at det vil hjelpe på noe for å bli kvitt møkka.
Mangler oversikt over hvordan setrene brukes: Blir lovpålagt å gjøre nyregistrering
Hundrevis av bønder
– Hva er verste tenkelige resultat av tørken og fôrmangel, Beate?
– Ja, det er at vi må slakte ned mange dyr, det. Får vi ikke nok fôr til det vi har i fjøset må dyr slaktes.
– Er det mulighet å kjøpe fôr fra andre steder i Norge?
– Det kan det være, men opplysninger vi får forteller at det er samme situasjonen over hele landet. Til og med i Sverige og Danmark også. Det er ikke bare vi, men hundrevis av bønder med dyr i fjøset, som kan bli rammet kraftig om det ikke kommer regn og mer fôr kan høstes.
Inntil videre bor Beate og familien på Dalasetra på Tann, men tørken og vannmangel kan sende dem hjem til Kverndalen og til fjøset. Om vinterfôret blir berget er for tidlig å si ennå, men regnet må snart komme.