Reidar har solgt huset og flyttet fra Vinstra. Nøkkelen i gammelhuset er levert, og ny bopel er en leilighet på Lillehammer. Men Peer Gynt-familien flytter han ikke ifra – denne mannen som kom med ideen til teateroppsettinga Peer Gynt ved Gålåvatnet.

– Om det er noe jeg kan bidra med i Gynt-familien, så er jeg alltids åpen for det, sier han på diplomatisk vis.

– Mannen som sådde spiren til dette friluftsteateret som har vokst og vokst, har vært konferansier, hatt flere roller på scenen og har et ansikt på Gålå som alle kjenner – må da vel fortsatt kunne brukes til noe nyttig?

– Det er mangt og meget som kan være nyttig både på og utenom scenen under Peer Gynt-stemnet. Selv har jeg hatt stor glede av den gode kontakten jeg alltid har hatt med de yngre som kommer år etter år. Flere kan mer enn meg om både litteratur og teater, så kan jeg kanskje litt mer om Peer Gynt-tradisjonen i Gudbrandsdalen. Jeg går der nok som en slags mosegrodd historieforteller og bidrar til at kunnskapen om stemnet og denne teateroppsetninga blir videreført.

– Og da tenker du vel ganske så langt tilbake i tid. Ikke bare fra 1989, da din ide om et utendørsteater ble realisert?

– Ja, vi går langt tilbake i tid. Samtalene kan dreie seg om de norske eventyrene som inspirerte Ibsen, H.C. Andersen som skrev om Trollgubben i det gamle Dovrefjell i eventyret Elverhøj fra 1845 og hvem Mads Moen var, for å nevne noe. I dag tør jeg påstå at teateret på Gålå er verdenskjent. Det har nådd en dimensjon jeg ikke ante konturene av i 1989. Det var jeg som fant fram til Gålåvatnet, men min tanke var aldri at Peer Gynt-stemnet skulle «flyttes» fra Vinstra.

– Hva kan vi gjøre for å få Peer Gynt-stemnet tilbake til bygda?

– Noe av det viktigste vi kan gjøre er å løfte fram historien om Pål Kluften. Han var tross alt Peer Gynt-stemnets far. Den kunnskaper han tilegnet seg og alt det arbeidet han la ned for å få realisert det første stemnet i 1928 bør holdes levende. De siste årene har jeg ledet vandringer i fotsporene til den lokale Per. Turen går fra Peer Gynt-stugu og bort til støtta over vår lokale Peer Gynt ved Sødorp Kapell. På denne korte vandringen ser vi Hågå, hvor den lokale Per levde fra 1732 til 1785 og vi ser rett over elva til gardene Rusthage, der Pål Kluften ble født, og Stor-Lunde, der Ibsen bodde i flere dager i 1862.

– Frykter du at Pål Kluften er i ferd med å bli glemt?

– Blant de yngre så er han nok en mer eller mindre ukjent person og skikkelse. Og det er for «gæli»! Han var en storhet i sin tid. Etter sin død ble han løftet opp og fram av åndshøvdinger som Johan Falkberget og Johan Bojer. Jeg kjenner ikke til noen døler i dag, av Pål Kluftens kaliber, som nåtidens storheter innen litteratur og kultur ville ha tatt tak i på samme måte. En god start for å gjøre Pål Kluften mer kjent lokalt, kan være å tilføre hans minnestein i Nedregate mer enn navnet og når han levde.Hans rolle som Peer Gynt-stemnets far og hans gjøren og laden som komponist, forfatter og musiker, bør stå banket i stein ved siden av støtten.

– Du har også en lang politisk karriere bak deg i Nord-Fron kommune. Vil vi se deg i den politiske rollen igjen i Lillehammer by?

– Nei, det tviler jeg på.