Gardbrukeren fra Kvam har derfor levert en anmeldelse til politiet, fordi hun mener Statens vegvesen bryter dyrevelfferdsloven.
– Noen på starte rabalderet. Jeg går gjerne i bresjen for at noe skal bli gjort slik at dyra kan få gå trygt på beite. Jeg kan ikke se på at dyra skal være utrygge og lide, sier Saglien.
Vil få i gang diskusjon om psykisk helse
Voldsom fart
Vi møter henne på setra, som ligger inntil fylkesveg 419 opp til Kvamsfjellet. Dyra har beiteområde ved vegen, i likhet med flere andre. Hun har ved flere anledninger vært vitne til at dyr har blitt påkjørt, og i sommer var begeret fullt, da to sauer ble påkjørt, og sjåføren ikke varsla fra.
– Mange har en voldsom fart på vegen her. Både jeg og andre har ved flere anledninger prøvd å få vegvesenet til å innføre lavere fartsgrense. Å ha 80 km/t på denne vegen er galskap! Det står heller ikke et eneste skilt med varsling om at en kjører inn på en veg som går i et beiteområde, tordner hun.
Over fylkesgrensa etter fôr
Krav om skilting
Saglien mener at det er på tide at noen taler dyrenes sak. Hun mener vegvesenet unnlater å ta problemet på alvor.
– Dyra var på beite lenge før det kom bilveger. Det bør være trafikken som tar hensyn til dyra, ikke omvendt, sier hun.
– Mange kan reagere på at dyra slippes på beite ved vegen. Er det nødvendig?
– Ja, dette er en typisk holdning. Men det er nå en gang her vi har beiteområdet vårt. Vegen går tvert igjennom. Sjøl om jeg jager kyrne på skogen, kan jeg ikke hindre at dyra trekker inn på vegen, når de skal gå til et annet beiteområde, eller når de kommer hjem fra beite, sier hun.
– Om en setter ned fartgrensa har en ingen garanti for at folk kjører saktere, men da hadde vegvesenet satt standarden, sier hun.
Låvane langs øyer og vollar i Ringebu blir truleg verna
Får det ikke til å stemme
Leder i Kvam beitelag, Jonny Mathisen, er kjent med Sagliens anmeldelse. Etter at sauene ble påkjørt og sjåføren ikke meldte fra, la han ut en melding på beitelaget sin Facebook-side.
– Mitt budskap var først og fremst å varsle om at en må kjøre pent og sjølsagt varsle fra om dyr blir kjørt på, sier han. I de åtte påkjørslene han er kjent med, er fire dyr døde. Beitelaget har tidligere støttet Sagliens forsøk på å få vegvesenet til å sette ned fartsgrensa.
– Vi får det ikke til å stemme at det skal være fartsgrense 80 på fjellvegen og 60 på Gudbrandsdalsvegen. Det burde i alle fall være lavere fartsgrense i beitesesongen, mener han, og påpeker at de oppfordrer gardbrukere til ikke å sette ut salt og mjøl langs vegen.
– Og uhell kan skje. To lam hoppa ut i vegen til en billist i sommer, som ikke hadde sjanse til å stoppe. Det er først og fremst sjåføren som har ansvar her, men vegvesenet kunne i det minste bidratt med skilting, sier Mathisen.
Avgjerd om mjølkekvota i dag
Positive til skilting
Avdelingsdirektør for vegavdeling Oppland, Cato Løkken, kan ikke se å ha mottatt noen melding om ønske om tiltak på vegen, sier han.
– Normalt så er vi positive til å sette opp skilt med varsel om dyr i vegbanen, dersom vi får en slik henvendelse, sier han til Dølen.
– Men et slik skilt vil ikke gjelde for en lang strekning, dette vil være varsel på spesielle punkt, legger han til. Løkken mener det å sette ned fartsgrensa er et mer ekstremt tiltak.
– Det er generell fartsgrense på denne vegen, det betyr at det er sjåførens ansvar å tilpasse farten. Men skilting er vi positive til, for vi er sjølsagt interessert i å hindre ulykker sier han.
Anne Saglien er på sin side innstilt på å kjempe videre for saken.
– Jeg håper mitt initiativ skal føre til tiltak, slik at vi slipper flere påkjørte dyr, sier hun.