Mathias Kjæstad: - I og med at administrasjonssjefen ikke la klagesaken fram for kommunestyret, er klager fratatt muligheten til å prøve saken.

I et leserinnlegg i Dølen, er Mathias Kjæstad fra Kvam sterk kritisk til Nord-Frons administrasjonssjef og kommunestyrets behandling av en klagesak fra Sødorp Beitelag vedrørende inhablitet i saksbehandlingen.

Til venstre Mathias Kjæstad, og til høyre Nord-Frons administrasjonssjef, Arne Sandbu. (Arkivbilde: Tor Larsen) 

Meninger

Leserinnlegget:

Klagebehandling i Nord-Fron kommune.

Gjennom oppslag i media er vi kjent med at Nord-Fron kommune har mottatt klage fra Sødorp Beitelag i tilknytning til kommunens behandling av arealdel i ny kommuneplan for Nord-Fron. Etter mitt syn er saksbehandlingen i kommunen lite tilfredsstillende.

Påstanden i klagen er at kommunestyrets vedtak ble fattet på feilaktig grunnlag på grunn av inhabilitet og saksbehandlingsfeil ved deler av administrasjonens saksframlegg til kommuneplanen. Det framgår også av oppslaget i Dølen at administrasjonssjefen har avslått å behandle klagen uten å legge denne fram for kommunestyret. Det er senere reist spørsmål i kommunestyremøte med anmodning om at klagen skulle legges fram som egen sak for kommunestyret. Ordfører har hittil ikke satt saken opp på sakskartet for kommunestyret.

 Det er grunn til å stille spørsmål ved kommunens behandling av klagesaken, uavhengig av klagens innhold. I første rekke gjelder dette administrasjonens myndighet i forhold til kommunestyret. Prinsipielt gjelder det også innbyggernes rett til å bruke klageinstituttet til å få prøvd saken sin for overordnet instans i forvaltningssaker.

Administrasjonssjefen begrunner avslaget med at kommunestyrets vedtak om arealdel til kommuneplan ikke kan påklages. Hverken i kommunens eget delegeringsreglement eller i gjeldende lovverk er administrasjonssjefen delegert myndighet til å fatte vedtak i klagesaker. Administrasjonssjefen har heller ikke myndighet til å avvise en klage, selv om han er av den oppfatning at vilkårene for å påklage et vedtak fattet av kommunestyret ikke er oppfylt. Det er kun kommunestyret som har slik myndighet. Et eventuelt vedtak i kommunestyret om å avvise klagen er i seg selv et vedtak som i hovedsak kan påklages til overordnet instans, i dette tilfelle Fylkesmannen eller departementet. I og med at administrasjonssjefen ikke la klagesaken fram for kommunestyret, er klager fratatt muligheten til å prøve saken og kommunestyrets vurderinger for en overordnet instans. Kommunens handtering i denne saken er etter mitt syn feil.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved om det er grunnlag for å avvise klagen på det grunnlag administrasjonssjefen framfører i sitt tilsvar til klager. Par. 11-15 i Bygningsloven fastslår at kommunestyrets vedtak om kommuneplanens arealdel ikke kan påklages. Dette går på arealdelens innhold og arealbruk, og forutsetter at kommunestyrets vedtak er gyldig. I tilfelle det hefter saksbehandlingsfeil ved saksbehandlingen, kan kommunestyrets vedtak likevel være ugyldig.

Bygningslovens par. 1-9 må forstås slik at Forvaltningslovens bestemmelser når det gjelder generelle saksbehandlingsregler også gjelder ved utarbeidelse av framlegg til kommuneplanens arealdel.  Kontrollutvalget har tidligere vurdert spørsmålet om habilitet i forbindelse med administrasjonens arbeid med framlegg til ny arealdel i kommuneplanen, og konkludert med at det forelå inhabilitet for sentrale personer i administrasjonen i denne saken. Dersom en inhabil har deltatt i forberedelsen av eller i avgjørelsen av en sak utgjør dette en saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtak som er truffet er ugyldig.

Kommunestyret sluttet seg til kontrollutvalgets vurdering når det gjelder inhabilitet, men vurderte det slik at saksbehandlingsfeilen i dette tilfelle ikke hadde avgjørende betydning for utfallet i saken eller for kommunestyrets vedtak. Som det framgår av klagen er Sødorp Beitelag ikke enig i kommunestyrets vurderinger, og mener at saksbehandlingsfeilen hadde konsekvenser for sakens utfall og at kommunestyrets vedtak derfor er ugyldig. Det er « essensen» i klagen og vilkårene for å påklage vedtaket er derfor tilstede.

Klagen tilfører antagelig ikke saken nye momenter, og utfallet av kommunestyret behandling av klagen fra Sødorp Beitelag hadde neppe ført til at kommunestyrets flertall hadde endret standpunkt i forhold til tidligere vurderinger av saksbehandlingsfeilens betydning. Selv om kommunestyret derfor antagelig ikke ville gitt klager medhold, hadde klager likevel fått mulighet til å bruke retten sin til å prøve saken sin i første rekke for den instansen som fattet vedtaket, kommunestyret, og eventuelt i neste omgang for en høyere klageinstans.

Det er et viktig demokratisk prinsipp i en rettsstat.


Mathias Kjæstad