Fast ritual i Kvikne kirke at klokkene ringte en time før:

Fra 1888 til 1920 gikk klokker Torger Torgeirson Flekken to timer hver veg for å ringe med kirkeklokkene ...

Fram til 1992 var det fast ritual at kirkeklokkene i Kvikne ringte jula inn en time før vanlig tid. Dette skriver Oddgeir Bruaset om i juleheftet 2017 ”Jul – der ingen skulle tru at nokon kunne bu”.

Det var to stier som klokker Torger Torgersen Flekken kunne bruke for å komme seg til og fra Kvikne kirke.   Foto: Mittet

Nyheter

Fronsbygdin har også kopiert artikkelen i årets utgave, og i denne saken kan du lese kortversjonen av historien bak denne spesielle tradisjonen.

Langt og bratt

Det har seg nemlig slik at klokkeren i Kvikne kirke bodde langt og bratt vekk fra kirka. Han bodde på den fattigslige plassen Flekken litt oppi lia på baksida av Vinstradalen – et husmannsbruk under Søre Åsmundstad. Hans navn var Torger Torgersen Flekken. Født i 1844, og på husmannsbruket Flekken var det seks barn og kone. Han var kirketjener i Kvikne kirke fra 1888 til 1920. Jobben som kirketjener innebar blant annet å ringe til høytid. Opp i mot to timer hver vei kunne turen fra husmannsbruket og opp til kirka ta. Og sjølve ringinga pågikk en hel time før han kunne ta beina fatt hjem til fattigstugu på Flekken. Det medførte at han fikk lite tid med familien til å feire julekveld. Ofte hadde klokkeren med seg bror sin som hjelp til å ringe med de to klokkene – det var tungt arbeid en hel time.

Klokkeren Torger Torgersen Flekken døde i 1938, i en alder av 94 år. Han var kirketjener fram til han var 76 år. Fra 1917 levde han livet som enkemann.   Foto: Mittet

Ragnhilds hjem dekoreres med "hemgjort" og hundrevis av strikkavotter - gammelt kongelig mønster og fingervotter fra 1870

Ragnhild Kjorstad har en stor forkjærlighet for håndarbeid, og det må gjerne være av den ”travalege” sorten – slik som ørsmå selvbuvotter til små nisser.

 

Fikk medfølelse

Folket i Kvikne syntes det var for ille at kirketjeneren ikke rakk hjem for å feire ordentlig jul med familien. Det spurte lærer og kirkesanger i Kvikne, Johannes Krokhaug, om ikke det lot seg gjør å ringe jula inn en time før slik at klokkeren kom seg hjem til fornuftig tid på julekvelden. Krokhaug var prestens høyre hånd og en sterk personlighet som var ordfører i ni år, og han satt på Stortinget. Krokhaug hadde medfølelse overfor klokkeren, og det ble fattet et vedtak godkjent av sogneprest Heggenhougen. Dermed ble det slik at julekvelden ringte klokkene i Kvikne kirke inn jula en time før de andre kirkene nede i dalen. På den tida var det ikke kirke i Skåbu, den kom ikke før i 1927.

Kirkeklokke: Her er den største klokka i Kvikne kirke. Gitt til kirken av almuen i 1865.   Foto: Kristian Ekre

Siste dagen for Hansen Kafé: - Uff, det er så trist at det ligner ingenting

Lørdag klokka 14.00 stengte Britt Hansen dørene på Hansen Kafé på Fåvang for siste gang.

 

Kongelig resolusjon

Da Torger Torgersen Flekken slutta som kirketjener, i 1920, tok Johan Smikop over. Også han bodde i baksida av Kvikne, så tradisjonen med å ringe jula inn en time før, ble videreført. Faktisk holdt denne ”tidsregninga” seg helt til 1992 da ringinga ble automatisert.

Det er som sagt to klokker i Kvikne kirke, på den største står det å lese at den ble gitt til kirken av almuen i Kvikne i 1865. Den minste er også gitt av folket i Kvikne – nemlig bøndene i bygda. Ivar Kleiven skriv om dette i Fronsbygdin. Han skriv at det i 1737 oppsto en disputt mellom bønder fra Ruste og bønder fra Kvikne. Ruste-bøndene påsto at kvikne-bøndene drev med ulovlig hogst i Espedalsalmenninga. Det kom til forlik, men ugreia ga seg ikke. Så i 1762 kom det kongelig resolusjon som slo fast at bøndene i Kvikne, som straff for ulovlig hogst, måtte punge ut med 200 riksdaler som skulle benyttes til å kjøpe ”ei litor klukke åt kvikvkjørkun”.