En vedvarende «graveprosess» i Sødorp kapell

En karakter som graver seg stadig djupere ned, ført i pennen av Henrik Ibsen, utgjør grunnlaget for en litt annerledes forestilling under Peer Gynt-stemnet.

Tett: De to skuespillerne er fanget i en nærmest klaustrofobisk boks, som Holøs betegner som et «mikrounivers».  Foto: Pressefoto

Jord: Rommet er strippet for møbler, slik at publikum kan bevege seg rundt boksen underveis.  Foto: Silje Josten Lien

Nyheter

- Det handler om to mennesker som er helt sammenfiltret i hverandre, og hvordan de løsrives, får en egen drivkraft og begynner å ødelegge for hverandre, forteller Ingrid Holøs.

Hun er en av to skuespillere i danseteaterforestillinga «GRAV», inspirert av Ibsens dikt «Bergmanden» fra 1871, som settes opp under Peer gynt-stemnet. Inne i Sødorp kapell står en diger boks av pleksiglass, fylt med jord og bark. Hele forestillinga spilles i eller oppå denne.

Skal bevege seg rundt

- Diktet tar for seg en person og hans sterke drivkraft for å finne noe nytt, lete og grave, hele tida. Vi har gjort det tredimensjonalt og ser på hva skjer med menneskene rundt og hva som skjer i dem, sier Benjamin Lønne Røsler, den andre av skuespillerne.

Ingen tekst framføres underveis, kun lyd og ulike effekter utfyller skuespillerne. Kapellet er for anledninga strippet for møbler, publikummet skal kunne bevege seg i rommet underveis, forteller de to.

Regissør Øystein Johansen har latt seg inspirere av mausoleet til Emanuel Vigeland i Oslo, et dunkelt opplyt rom, med malerier, fresker, på vegger og i taket.

- Jeg håper folk får en slags opplevelse av at noe oppstår fra mørket, så ser de folk som beveger seg og etter hvert hvordan de etter hvert blir opptatt av sitt egoistiske prosjekt.

- Om å miste retning i livet

- Diktet har et tydelig budskap, for meg handler det om å miste retning i livet, noe som er en tidløs tematikk, sier skuespiller Fridtjov Såheim.

Han spiller både bonden på Hegstad, Dovregubben og Begriffenfeldt i oppsetninga på Gålå, og skal lese «Bergmanden» ved graven til den lokale Per Gynt, Per Olsen Hågå, før oppsetninga inne i kapellet.

- Sjøl om meninga med alt ligger rett foran nesa på en, er det ikke nok for folk, som søker mening andre steder.

I forkant av forestillinga loser Reidar Stangenes folk med på vandring i Peer Gynt sitt nærmiljø, og ender til slutt opp ved kapellet.

Ved graven: Oppsetninga har vært vist tidligere, men aldri før på stemnet. F.v: Ingrid Holøs, Benjamin Lønne Røsler, Fridtjov Såheim, Ellen Horn og Øystein Johansen.  Foto: Silje Josten Lien

  Foto: Pressefoto