Les om denne Kvam-kanadieren i Årbok for Gudbrandsdalen

Tømmerhogger: Les om Asbjørn Sletten - kvamveren som gjorde kanadier av seg, men som fortsatt er å treffe på Kvamsfjellet.  Foto: Faksimile fra årboka.

Årbok for Gudbrandsdalen 2019. 

Nyheter

– Årboka med stor Å held stand, og ho sel bra.

Det sier årbokas redaktør Geir Beitrusten i sin pressemelding i forbindelse med utgivelsen av 2019-utgaven. Og det tror vi så gjerne. Redaktøren for boka de siste seks åra presenterer også i år ei årbok som dekker opp bygder og tettsteder i hele Gudbrandsdalen. Og det er vel også litt av suksessoppskriften.


Litt fotballnostalgi

I disse VM-tider i fotball, så er det vel på sin plass med noen bilder fra den gode, gamle fotballtida i dalen.

 

Kvam-kanadier

Ser vi på stoffet som har rotfeste i de tre midtdalskommunene, så er det bra med stoff. Redaktøren sjøl er også bokstavelig talt på hugget. I hyttenabolaget oppå Kvamsfjellet har han tatt turen til tømmerhoggeren Asbjørn Sletten - kvamver som fløtte til Kananda i 1957, men som fortsatt er å finne på Kvamsfjellet hver sommer. Vi kan også ta med at Beitrusten forteller om hvordan Otta voks opp til å bli «Byen ved Rondane».


Lokalhistoriske bøker er populære julegaver

Jon Ødegård er ikke i tvil – lokalhistoriske bøker er den perfekte julegave.

 

Nazi-propaganda

Den skriveglade sødorpingen Paul Hage er også å finne i årboka. Han forteller en spesiell historie om jakta etter en bok med portrettbilder av blant annet hans besteforeldre. Bilda ble tatt under krigen av en Nazi-fotograf. De portretterte var slettes ikke nazister, men rett og slett misbrukt som modeller i propaganda.


- I kvæll tok hein Rasmus Stauri kæltåka fæl

Bygdeboka Fronsbygdin ble torsdagskvelden lansert på sedvanlig vis.

 

Historielagets jubileum

God plass i boka er satt av til å markere Gudbrandsdal historielag sitt 100-årsjubileum - hvordan det ble etablert og voks fram med diverse redaktører og ildsjeler. Ringebu historielag er dalens største, og historielagets redaktør,Jon Ødegård, forteller om historielagets gjøren og laden opp i gjennom åra. Per Åsmundstad fra Ringebu forteller en «pietistisk», og nok for de fleste, en ukjent historie om bryllupsskikker oppi Kvikne ved bruk av bryllupskroner.

Ellers kan vi ta med at Arne Skuterud forteller om «dovringer» som ble offer for Stalins terror, og Hans Hosar tar for seg en del NS-ordførere sin bakgrunn fra folkehøyskolene.