Skåbu Samvirkelag 100 år

Samvirkelag og transportselskap

Neste år kan Skåbu Samvirkelag feire 100 år.

Personalet i 1960: Fremst fra venstre:Bjørg Berge, Mari Leirflaten,Kari Grauphaugen, og Solveig Havn. Bakerst: T. Slaaen, S. Fjæstad, Chr. Sylthagen, Chr. Aanrudhagen, Helge Brustuen og Ivar Løvsletten. Alle bilder er i fra jubileumsskriftet. 

Første styret: Siottende foran: Svend Sæther, T. F. Blekastad, A. M. Fosse, og Fr. Fosse. Stående bak: Iver Blekastad, Olav Risdal og T. Leirstuen. 

Samvirkelagsbygget i 1960: Slik så det ut utenfor samvirkelaget i Skåbu en sommerdag i 1960. 

Manufakturavdelingen:Her blir to damer ekspedert av Mari Leirlaten. Legg merke tio at damene bruke rskaut. 

Kolonialavdelingen: Ivar Løvsletten var ekspediktør i kolonialavdelingen. 

Jernvareavdelingen: På butikkens jernvareavdeling var Chr. Aanrudhaugen ekspeditør. 

Første butikklokalet: Her var det første butikklokalet. På Kamsætra. Der var Skåbu samvirkelag i ett år før de flytta til Kampeseter. 

Nyheter

Så da er det på sin plass og ta et tilbakeblikk på historikken fra oppstarten og fram til 1960.


Etter 52 år bak rattet sier Ivar Sletten takk for seg

Ivar Sletten fra Tverrbygda takket av som bussjåfør dagen før han fylte75 år.

 

Anton M. Fosse

Tanken om et samvirkelag i Skåbu var det Torger J. Blekastad, Torger Iverstuen og Mathias Knatrud som fikk realisert. 50 medlemmer hadde gitt innskudd på 4885 kroner til det finansielle grunnlaget. Anton M. Fosse var lagets første styrer, og han styrt med stø hånd fra 1920 til 1958. Den første butikken hadde leide lokaler på Kamsætra, og det var Olaf Risdal som gjorde den første handelen – han kjøpte et par sko. Første driftsåret hadde laget en omsetning på 12 tusen kroner, og det ga et overskudd på 10 tusen kroner.


Før i tida i Skåbu

Om skolehistoria i Skåbu og lang veg for folkevalgt

Historia om skolen i Skåbu er nå kommet ut i et eget hefte.

 

Fra peisestue til nybygg

Men det var trangt i lokalene. Etter halvannet år fikk laget leid peisestua på Søre Kampesæter til forretningslokaler – denne peisestugu hadde for øvrig vært skolestugu ved Veslum. Torvald Slaaen ble ansatt som lagets første handelsbetjent sammen med styrer Anton M. Fosse – begge ble yrkeskarriera ut i Skåbu Samvirkelag. I 1928 kunne Skåbu Samvirkelag flytt inn i lokaler i eget hus på tomta Samstad i sentrum. Prislappen var 21 500 kroner. Året etter åpnet de samvirkelagskafeen med Mari Risdal som kafévert. I 1935 ble det bygd kjøle- og fryseanlegg, og i 1938 garasjebygg og eget vassanlegg. Under krigen ble det bygd garasjeplass, smiu og verkstedhall. I 1946 ble det utbygging av forretningsbygget, og i 47 sto dette påbygget ferdig med utvida kafé. Det siste storløftet ble gjort i 1954–55. Hel bygget ble omgjort til toetasjes hus. I 1956 ble det reist et nytt stort garasjebygg, og i 1959 vart boksfryseriet ferdig til bruk. Laget rådde da over rundt 500 kvadratmeter med lokaler.


På lovlig garnfiske i skåbyggingens rike: Uttabygds fiskeentusiaster kan kaste garnet etter lemping på garnfiskeregler

Slangen Seter i Skåbu, er en lugum base for den som vil gi seg garnfisket i vold – på lovlig vis.

 

Fisk, vilt og kreditt

En stor del av drifta var gjennom 20 og 30-åra basert på byttehandel med lokalbefolkningen. Fra Vinstravatna kunne det til tider komme to, tre lass med fisk om dagen. Det meste ble omsatt ferskt, men samvirkelaget la også ned opptil 1800 kilo med rakfisk i året. Vilt var det også stor omsetning av, særlig gjennom krigsåra. Handelsbestyrer Fosse kunne fortelle at han en julekveld mottok mellom to og tre tusen ryper. Kredithandel var ikke til å unngå, og laget hadde tillit til at folket gjorde opp for seg, men de skulle utvises forsiktighet. I de tilfelle der det var tvil om kreditt, så hadde laget gjort et vedtak som sa at: «forretningsfører får ordne dette på den måte han finner heldigst». Skåbu Samvirkelag har aldri hatt store tap på kreditthandel.


Før i tida

Se de historiske bildene: De første HV-kara var "Gutta på skauen"

Det går en rød tråd fra Milorg og det vi i dag kjenner som Hjemmevernet - HV.

 

Fra hest til buss

De første ti åra gikk varetransporten fra Vinstra opp til Skåbu med hest. Fraktprisen var 8 øre per kilo. I 1930 kjøpte laget sin første lastebil. Den kom i drift sommeren 1931 med Pål Ellingsbø som sjåfør. Prisen for frakt falt til 1,6 øre per kilo oppover fra Vinstra, og 1 øre nedover. Bilen kjørte også vinterstid, men laget måtte sjøl sørge for å brøyte hele vegen. I 1935 kjøpte laget buss nummer 2, og året etter kjøpte en 20-seters buss – den første rutebussen mellom Skåbu og Vinstra. Skåbu Samvirkelag var pionérer innen transportordninga gjennom Vinstradalen og sørget for at vegen gjennom ble helårsveg. Da de ga fra seg transportdrifta til Gausdal Bilselskap i 1955, hadde de 13 kjøretøy og en stab med sjåfører.

Anton M. Fosse starta som sagt som styrer og eneste ansatte i 1920. I 1947 var det seks ansatte, og i 1960 var det 10 ansatte ved Skåbu Samvirkelag.