Fylkeskommunen lanserer krisepakke for næringslivet på 40 millioner kroner

Innlandet fylkeskommune lanserer krisepakke for å redde kriserammet næringsliv som følger av koronaviruset.

Fylkesordfører i Innlandet, Even Aleksander Hagen.   Foto: Silje Josten Lien/arkiv

Nyheter

Innlandet fylkeskommune ser nå på hvordan de kan frigjøre midler, og få disse raskt i omløp for å strekke ut en hånd til de som er rammet.

- Vi har allerede gjort mye, og rigger oss nå for ytterligere innsats. Samtidig er det viktig at nasjonale myndigheter gjør oss i stand til å bidra enda sterkere. Vi trenger nasjonale særbevilgninger for å redde de deler av næringslivet som er mest utsatt, sier Even Aleksander Hagen i en pressemelding om tiltaket mandag ettermiddag.

Det vil dreie seg om en krisepakke på 40 millioner kroner, rettet mot næringslivet, den vil komme i tillegg til tiltakene som allerede er gjennomført. Tiltakspakka må bli godkjent i fylkesutvalget 31. mars for å tre i kraft.

- Vi må alle bidra til å lindre smertene næringslivet kjenner på nå. Samtidig må vi sørge for muskler til den dagen vi kommer tilbake til en mer normalisert situasjon, mener Hagen.

Mange innen næringslivet har måttet permittere store deler av arbeidstakerne sine, og om situasjonen blir som nå i flere uker, eller måneder vil enda flere måtte gjøre det. Til tross for statlige krisepakker går det mot mange konkurser, mener Innlandet fylkeskommune.

Hagen sier de følger situasjonen nøye og vil sørge for å holde oppe aktiviteten på egne prosjekter, og se om de har prosjekter som kan framskyndes.

Oppgradering av fylkesveier

Fylkeskommunen har vedtatt å bruke 100 millioner kroner ekstra til investeringer og oppgraderinger av fylkesvegene. De er allerede i en prosess for å knytte til seg entreprenører for å gjennomføre tiltakene hvor midlene skal brukes.

- Vi har flere tusen kilometer med veg rundt omkring i hele Innlandet hvor vi kan lyse ut kontrakter på reetablering av grøfter og skifte av stikkrenner på kort varsel, sier Hagen. Dersom staten kommer opp med en krisepakke på dette området, kan midlene settes i omløp umiddelbart.

Må finne løsninger til lærlingene

Det arbeides også med strakstiltak og tiltak for når situasjonen stabiliserer seg for de under videregående opplæring. Her er det ikke snakk om å stille midler til disposisjon, men å finne tiltak som letter situasjonen for læringer. Mange får ikke avviklet fag- eller svenneprøve, tverrfaglig eksamen og lærlinger får utdanningsløpet sitt avbrutt eller utsatt. Fylkeskommunen vil også se på hvordan en kan stimulere til å holde antall aktive lærlingplasser oppe.

- Vi må kunne strekke oss langt for å finne fleksible løsninger, sier Even Aleksander Hagen om situasjonen.

Videre blir det også sett på tiltak knyttet til voksnes læring, samt hvordan en kan utnytte styrkene til Fagskolen Innlandet. Om fagskolen klarer å bygge opp kapasitet, så kan den tilby en rekke ulike modeller for etter- og videreutdanning.

Dette er tiltakene:

Næring

• Forsterking av SIVA-næringshagene: Et ekstra tilskudd på 350.000 kroner til hver næringshage og deres programaktivitet. Tilskuddet gis uavhengig av om det kommer ekstra tilskudd fra nasjonalt hold til programområdet. Tiltaket er viktig for å sikre et fungerende virkemiddelapparat for bedriftene rundt i fylket. Krisemidler som avsettes til tiltaket: 2,5 millioner.

• Forsterking av andre aktører i innovasjonsstrukturen, herunder inkubatorer, klynger og formaliserte nettverk. Dette for å kompensere for blant annet bortfall av bidrag fra næringsaktørene, samt behov for forsterket innsats nå og i tida framover. Krisemidler som avsettes til tiltaket: 12 millioner, hvorav 3 millioner til aktørene innenfor inkubatorprogrammet.

• Destinasjonsselskaper reiseliv: Destinasjonsselskapene er viktige aktører som binder reiselivet vårt sammen, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Reiselivet er hardt rammet, og destinasjonsselskapene vil bli sentrale i oppbygningen av næringa i etterkant av krisa. Krisemidler som avsettes til tiltaket: 6 millioner

• Støtte til Innovasjon Norge: Innovasjon Norge (IN) er en viktig aktør for næringslivet og er fylkeskommunens operatør på distriktsutviklingsmidlene. De nasjonale tiltakene i krisa vi står i, knytter seg særlig mot lån og låneporteføljen. IN har en viktig rolle også utenom tildeling av lån, og fylkeskommunen styrker med dette den delen av oppdraget. Krisemidler som avsettes til tiltaket: 10 millioner.

• Særskilte tiltak mot enkelte kommuner med særlige utfordringer: Alle kommuner står i en særdeles krevende situasjon. Det vil allikevel være enkelte kommuner som opplever større problemer enn andre, særlig dersom de har et næringsliv og en næringsstruktur som i stor grad er basert på én næring. Krisemidler som avsettes til tiltaket: 7 millioner.

• Bedriftsintern opplæring og kompetanse (BIO): Her har staten kommet med ekstra midler til ordningen, som fylkeskommunene fikk ansvar for fra nyttår. En venter på endelig beskjed fra nasjonalt hold, og det diskuteres modell og kriterier for ordningen slik at den kan være operativt på plass i løpet av kort tid. Ramme: 7 millioner.

• Landbruk: Innenfor landbruk har fylkeskommunen ansvar for to støtteordninger som kan være særlig relevant nå. Rekruttering og kompetanse innenfor landbruket (RK) og Regionale tilretteleggingsmidler i landbruket (RT). Ramme: 9 millioner til sammen til disse to ordningene.

• Egne støtteordninger: I tillegg har fylkeskommunen egne støtteordninger basert på ordinært budsjett.

Samferdsel

• Ekstra midler til fylkesvegene: Fylkeskommunen har allerede vedtatt 100 millioner kroner ekstra til investeringer/oppgraderinger på fylkesvegene. Samferdselsavdelingen er allerede i prosess med å knytte til seg entreprenører for å gjennomføre tiltakene disse midlene skal brukes til.

• Drosje- og kollektivnæringen: Innlandet fylkeskommune har varslet at det ikke vil bli noen endringer i de avtalte godtgjørelsene. Fylkeskommune tar med det risikoen i første omgang, og så vil staten i neste omgang bli utfordret på at fellesskapet skal bistå kommuner og fylkeskommuner som nå får urimelige ekstrautgifter.

Egne eiendommer

• Vedlikehold av egen bygningsmasse: Til sammen er det identifisert tiltak på vel 20 millioner kroner, og som kan iverksettes relativt raskt.

Kultur og idrett:

• Arrangement: Alle vedtatte bevilgninger til arrangementer/tiltak som ikke blir gjennomført utbetales. Vanligvis utbetales tilskudd etter at rapport er mottatt, men nå utbetaler vi 90 prosent av tilskuddet med en gang. Til sammen utgjør dette ca. 4 millioner.

• Institusjoner: Utbetale tilskudd for hele året til institusjoner som står i fare for å få likviditetsproblemer på grunn av tapte billettinntekter/inntekter på aktiviteter.

• Idrett: Alle vedtatte tilskudd til idrettsarrangementer blir utbetalt umiddelbart uavhengig av om det blir gjennomført eller ikke. Tildeling til særkretsene forgår i utgangspunktet etter gitte kriterier og aktivitet. Vi velger nå å gjøre en beregning basert på fordelingen i 2019.

Friluftstiltak vil få utbetalt sine tilskudd i sin helhet etter vedtak. Om tiltak/aktiviteter ikke blir gjennomført i år, vil pengene bli overført til nese år.

• Kulturarv: Forsere utbetalinger av driftstilskudd til museene for å unngå likviditetsproblemer grunnet tapte billettinntekter.

Annet:

• Etablering av ladeinfrastruktur i Innlandet. Rask utlysning og behandling av søknader. Ramme: 4 millioner kroner.