Ildoverfallet i Rosten

Tungtvannsabotør ledet angrep i Rosten 20. mai 1940

Det siste angrepet mot tyske invasjonsstyrker i Sør-Norge våren 1940, ble gjennomført i Rosten 20. mai 1940.

Rosten: Den 19.juni 1991 var Kjelstrup tilbake i Rosten etter invitasjon fra Gudbrandsdal forsvarsforening. Fra venstre Edvard Linløkken, Arne Kjelstrup, Reidar Lonbakken og Jakop Eide. Sammen gikk de på befaring på stedet der ildoverfallet skjedde 20.mai 1940. Om hendelsen har Kjelstrup skrevet boka «Soldaten som ikke ville gi seg». 

Nyheter

Dette skjedde et par uker etter at både norske og britiske hærstyrker hadde gitt opp forsvaret av Sør- Norge. Men en gruppe norske soldater på flukt la seg i bakhold i Rosten og angrep en tysk kolonne. Denne gruppen ble ledet av den senere Linge-soldaten og tungtvann-sabotøren, Arne Kjelstrup.


Intervju: Kjelsberg deltok under sitt besøk i 1991 på en samling ved den videregående skolen på Otta. Her intervjues han av Reidar Lonbakken. 

Frå Skurdalsgrenda til Auschwitz

Historia om våre jødiske sambygdingar Klara, Samuel og Ester Karpol, knyter Fron til det store europeiske traumet som heiter holocaust, der seks millionar jødar vart utrydda i eit folkemord utan sidestykke.


Såret og rømte

Arne Kjelstrup var i 1940 rørlegger. Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok han som vernepliktig menig i kampene på Østlandet. Han ble såret ved Harestua den 15. april. Han reddet trolig livet fordi en avbitertang han hadde under jakka tok av for den tyske kula som traff ham. Prosjektilet ble værende i magen hans resten av livet.

Den 1. mai stakk han fra Hov sykehus ved Randsfjorden, og tok seg nordover Gudbrandsdalen i et forsøk på igjen å slutte seg til norske styrker. Disse norske soldatene med Kjelstrup i spissen var blant annet innom Rusthågåsetra i Nord-Fron.

På vakt: Her er ny bru satt opp etter at den opprinnelige ble sprengt - tysk vaktpost er på plass. 

Nye dokumenter fra Arkivverket

Krigsdagene i Ringebu og Fåvang

I vårslippene publiserer Arkivverket dokumenter og fotografier fra 2. verdenskrig i Digitalarkivet. I år la de ut dokumenter og fotografier særlig knyttet til datoene 9. april og 8. mai.


Angrep militærkolonne

Etter hvert fant han sammen med en av mange mindre grupper norske soldater som var kommet bort fra sine enheter, og streifet rundt uten å være klar over at kampene i Sør-Norge var over. De fikk hjelp ved Rusthågåsetra i Nord-Fron. Der fikk de forklart vegen videre nordover til det trange skaret i i Rosten i Sel kommune. Soldatene var bevæpnet og i norske uniformer, men de rasket med seg våpen og annet utstyr som engelskmennene hadde etterlatt seg under flukten ut av Gudbrandsdalen. Den 24. mai utførte Kjelstrups gruppe ved hjelp av etterlatte britiske våpen et ildoverfall på en tysk kolonne ved Rosten bro i Sel. Hvor mange soldater som ble drept, vites ikke, men det sies at det flaut døde hester fra kolonnen nedover Laugen.

Rosten: Her er tyske soldater i ferd med å passere Rosten via jermbanelinja. Brua var sprengt, men tunnel og jernbane sto intakt. 

Fem år i fangenskap

Tatt som krigsfange på Tretten - les historien

Her er historien til en av de mange engelske soldatene som var med under kampene i Gudbrandsdalen i april 1940.


Straffa sivilbefolkningen

I ettertid viste det seg at soldaten som ble angrepet og drept, ikke var tyskere, men østerrikere. Og aksjonen gikk ut over sivilbefolkningen. Tyskerne svarte på aksjonen med å ta sivile gisler, og general Engelbrecht i Lillehammer sende ut skarpe trusler mot lignende handlinger. Kom det nye sabotasjeforsøk mot tyske tropper, ville gisla bli skutt. Tyskerne kom også til Kvam også for å lete etter de norske sabotørene.

Og truslene var klare: Folk som hjalp engelske eller norsk rømlinger, ville bli stilte for krigsrett. Folk i Gudbrandsdalen måtte holde seg

inne mellom klokka 23 og 5 på natta. Disse unntakslovene ble oppheva den 15. juni 1940


Ivasjonen: En tysk kolonne passerer gjennom Rosten i april 1940. Biltaket er merket med hakekors for å tilkjennegi til tyske fly at det er egne styrker på frammarsj. 

1940 og 1945

Krigsvår og fredsvår

Maidagene 1940 og 1945 var spesielle på hver sin måte – sorg og glede.


Internert i Sverige

Kjelstrup kom seg til Sverige. Etter først å ha blitt avvist ved grensen ble han internert i Sverige den 7. juni 1940, samme dag som de norske styrkene i Nord-Norge kapitulerte. Han prøvde å komme seg videre til Storbritannia for å slutte seg til de norske utestyrkene, men ble i mars 1941 arrestert av svenskene, mistenkt for spionasje etter kontakt med britisk etterretning ved Den britiske legasjonen i Stockholm. Den 7. mai ble han utvist fra Sverige og satt på flyet til Moskva. I Moskva sluttet Kjelstrup seg til en gruppe nordmenn på vei til Storbritannia. Den 13. oktober 1941 ankom de London, etter å ha reist via Odessa, Istanbul, Suez, Mumbai, Durban, Cape Town, Trinidad og Halifax. Kort tid etterpå ble Kjelstrup innrullert i Kompani Linge.

Krigsfanger: Her en en gjeng med britisk krigsfanger samlet sammen i Kvam i maidagene i 1940. 

Tungtvann-aksjonen

Natten mellom 18. og 19. oktober 1942 ble Kjelstrup sammen med Knut Haugland, Jens-Anton Poulsson og Claus Helberg sluppet i fallskjerm over Hardangervidda som fortropp for Vemork-aksjonen (operasjon Grouse). Natten mellom 27. februar og 28. februar gjennomførte denne samlede gruppen en vellykket sprengning av tungtvannsanlegget. Etter Vemork-aksjonen ble Kjelstrup og en medsoldat værende på Hardangervidda sommeren 1943 for å motta flyslipp. Etter at våpenslipp var mottatt tok Kjelstrup seg 18. oktober 1943 over grensen til Sverige. Den 30. desember var han tilbake i London.

Vaktbua: Tyskerne laget egen vaktbu for soldater ved Rosten for å unngå framtidige angrep. 

Se bildeserie

Randi fylte 80 år – familie og naboer overrasket med sang og `n Jalmar

Randi Lien fra Kvam ble ble både rørt og overrasket søndag morgen.


Tilbake til Norge

4. oktober 1944 hoppet Kjelstrup igjen ut over Hardangervidda, denne gang som deltaker i Operasjon Sunshine. Operasjonen var et samarbeide mellom Kompani Linge og Milorg og hadde som formål å sikre norsk industri og infrastruktur mot ødeleggelser i tilfelle tyskerne i krigens siste fase skulle ta i bruk den brente jords taktikk i Sør-Norge.

I filmen Kampen om tungtvannet fra 1948 er det to av skuespillerne som spiller seg selv, deriblant Kjelstrup. Men som sabotør, fikk han altså sin ilddåp i Rosten i Gudbrandsdalen.