Før i tida var det ut på tur med korteiste og luftige kjøredoninger

I disse koronatider er det kortreiste ferieturer som gjelder. Slik var det også før i tida.

Luftig: En kan trygt si at kjøredoningen til Petter Skar var luftig. Bilbelter var vel knapt nok oppfunnet, men «air condition», var det ingen grunn til å klage på. Bildene er fra Per Ottesens fotosamling. 

Nyheter

Men det kan jo trygt sies at kjøredoningene den gang var noe helt annet enn de er i dag. Her er det ikke snakk om romskiplignende Tesla-biler og busser med sovealkover og toalett.

Første stopp: Om det var pissepause eller for å strekke beina, vites ikke. 

Arrangerte turer

Petter Skar fra Sødorp var en av flere lokale sjåfører som arrangerte turer med utgangspunkt Vinstra.

Det kunne være rundturer om Østerdalen og Folldal, turer nordover til Lom for å se litt av Jotunheimen, eller noe så enkelt og kortreist som en bær- og sopptur innover Venabygdsfjellet. Petter vart tidlig både sjåfør og bileier.

Han kjørte ei tid på ’30-talet mjølkeruta innover Sødorpfjellet. Denne mjølkebilen kjøpte faren Mathias og broren Ole i lag. Denne mjølkebilen hadde tank for mjølka, så sjåføren tømte spanna i tanken og førte dagbok for mottaket i motsetning til den senere ordninga der spanna vart kjørte ned til ysteriet og returnert samme ettermiddagen.

På besøk: Her er det stopp og besøk på en gard - hvor, det vites ikke. 

Luftige kjøredoninger

Petter kjørte også langtransport til Oslo. Han fikk tak i en 1931-modell Chevrolet lastebil. Denne utrusta han med hytte på lasteplanet med plass til 16 passasjer bakpå, og en passasjer i førerhuset. Fem av setene hadde ryggstøtte!

En riktig så luftig kjøredoning, og med naturlig «air condition»! Denne lastebilen våga han ikke kjøre passasjerer helt til vestlandet med.

Posering: Sjåfør og passasjerer poserer for fotografen. 

Kjøpte engelsk personbil

Til det formålet kjøpte han seg en senere en engelsk personbil – en Willy’s Knight 1936-modell på Lillehammer.

Dette var en svært tung 5-seter. Han kjørte ofte turistturer med denne bilen, både tilreisende og bygdafolk. Mellom anna var han tre turer i Geiranger. Fra vestlandsturene fortalte han særlig om en problematisk plass der vegen ”slo knute” på seg, det vil si, den var som en korketrekker og gikk rundt seg sjøl.

Med datidas kjøretøy var nok dette en stygg utfordring sjøl for en ansvarlig og dreven sjåfør.

Petter kjørte også Feforbussen ei periode, samt ruter fra Vinstra og inn til Kampesæter og Sikkilsdalen i Skåbu.

Øyens transport: Oddmund Øyen fra Vinstra, var også en dreven sjøfør som var mye brukt som sjåfør under turkjøring.