FN-soldat, hvalfanger, anleggsarbeider og fotballspiller. Nå ønsker Kolbjørn (83) å hoppe i fallskjerm

Kvamværen Kolbjørn Berge rundet nylig 83 år. Når han fyller 85, ønsker han seg fallskjermhopping i gave av familien.

Skeptisk: Samboer Aud Brendstuen liker ikke Kolbjørns planer om fallskjermhopping.  Foto: Geir Teigøyen

Nyheter

– Mor mi «truet» med å hoppe i strikk da hun fylte 90, men ble nektet av en av sønnene. Jeg drømmer om et tandemhopp på Frya eller Bjorli, hvis jeg lever til jeg er 85, smiler Kolbjørn, som er kjent i Kvam for å være en blid og sosial kar.

FN-tjeneste, hvalfangst, anleggsarbeid og fotball er stikkordene, når vi ber Kolbjørn om å oppsummere livet sitt så langt. I to perioder var han soldat i FNs fredsbevarende styrker i konflikten mellom Israel og Egypt.

– I 1959/60 avtjente jeg seks måneder av verneplikta mi som menig soldat i Gaza by. Det var frivillig å si ja til den tjenesten. FN-styrken ble etablert etter Suezkrisen, og skulle påse at fiendtlighetene holdt opp, og at Frankrike, Storbritannia og Israel trakk seg tilbake fra Egypts territorium. FN-styrken skulle overvåke våpenhvila og stå som en buffer mellom israelske og egyptiske styrker. Jeg var i DANOR-bataljon 6, som bestod av danske og norske soldater, forteller Kolbjørn, som sammen med sine medsoldater hadde vaktoppdrag på observasjonsposter i Sahara-ørkenen.

FN-tjeneste: Kolbjørn Berge har telefonvakt som FN-soldat i Gaza.  Foto: Privat

– Vi hadde sjølsagt skarp ammunisjon, men jeg opplevde situasjonen som trygg og god, uten noen dramatiske episoder. Noe festing på fritida ble det. Vi hadde god tilgang på øl og brennevin, og på permisjonsturer fikk jeg besøkt både Kairo, Beirut og Jerusalem, beskriver Kolbjørn, som senere tok seks ny måneder som FN-soldat. Da i DANOR-bataljon 13, den gangen i Izmail.

I 2017 fikk Kolbjørn diplom fra Gunnar Sønstebys minnefond, som synlig bevis på sin innsats i de fredsbevarende styrkene.

– Jeg er stolt av diplomet, sier 83-åringen.

Diplom: - Jeg er stolt av diplomet fra Gunnar Sønstebys minnefond, sier Kolbjørn Berge.  Foto: Geir Teigøyen


Hvalfangst

Etter to kontingenter som FN-soldat, gjorde Kolbjørn, som mange andre unge karer fra midtdalen. Han kastet seg ut i hvalfangsteventyret i Sørishavet.

Per Ottesen skriver i boka «Dølar på hvalfangst» at det store antallet hvalfangere fra midtdalen har klar sammenheng med «Kiss» Rosenlund, som bodde på Nybak, øverst i Sødorpbygda. Hun hadde gode kontakter med en hvalbåtagent i Tønsberg, og ble nærmest som en «institusjon» å regne, fordi hun skaffet hyre til svart mange døler.

Ifølge Ottesen, gikk det ekstra greit dersom hyresøkeren hadde med ei halvflaske brennevin til fru Rosenlund, som hun ble kalt. Da sendte hun raskt et anbefalelsesbrev til Vestfold med påskrifta: «Skal ha hyre. Ekstra kjekk gutt».

– Trygve Kolloen hjalp meg med å komme i kontakt med fru Rosenlund. Hun skaffet meg hyre på «Southern Harvester». Jeg jobbet i kokeriet, under dekk, med blodkoking. Det ble to sesonger i perioden 1960-62, med overvintring på landstasjonen Leith Harbour på Sør-Georgia. Der arbeidet jeg som vedlikeholdsarbeider på hvalbåtene som lå i opplag.

Kolbjørn beretter om bare positive opplevelser i Sørishavet, med ett unntak.

– Sambygding og kamerat Odd Lien døde brått på Sør-Georgia, av hjertesvikt under en fjelltur – bare 24 år gammel. Sambygdingene Peder Johnsgård, Gunnar Aspeslåen og jeg var med og bar kista til grava. Dødsfallet gjorde sjølsagt svært sterkt inntrykk på oss.

– Du var så langt borte fra hjembygda og mor di som det nesten gikk an å komme. Hadde du hjemlengsel?

– Nei, den har aldri plaget meg. Jeg bestemte meg på forhånd at jeg skulle ha det bra.

– Enkelte av hvalfangerne kjøpte seg nye folkevogner da de kom hjem …?

– Jeg gjorde ikke det, men vi tjente bra med penger og brukte nesten ingenting mens vi var ute. Det eneste vi kjøpte var tobakk og arbeidsklær.

Karene jobbet 12-timersskift – halve sesongen fra klokka seks til 18, og den andre delen av sesongen tilsvarende nattskift.

– På fritida gikk det mye i spising, soving og kortspilling. På opp- og nedturene drev mange med forskjellige idrettsøvelser. Vi arrangerte verdens sørligste skirenn. Vinstraværen Gunnar Aspeslåen ble Sør-Georgia-mester i kombinert. Jeg deltok bare i langrenn, på knallhardt skareføre – og havnet langt nede på resultatlista, smiler Kolbjørn, og finner fram et ark med data på den største blåhvalen som muligens er fanget. Den var 27 meter lang, over tre meter høg og veide over 122 tonn. Hjertet på «beistet» veide 631 kg, og tunga veide over tre tonn.


Else bestemte seg for å bli fostermor og har aldri angra: - Å få gi kjærlighet til noen som har det vanskelig er sterkt for meg

Else Sæter (57) har alltid kjempet for barna som ikke har det så lett. I 2013 bestemte hun seg for å melde seg som fosterhjem, og det har hun aldri angra på.


Anleggsarbeider

Kolbjørn arbeidet i flere tiår som anleggsarbeider. Det dreide seg om en pendlertilværelse. I starten var han hjemme fra fredag kveld til søndag kveld.

– De siste åra arbeidet vi to uker og hadde ei uke fri. Det var mye bedre, sier Kolbjørn, som hovedsakelig var ansatt i firmaet Veidekke. Han fartet rundt i nesten hele landet - fra Evenes i nord, Bergen i vest og Stavanger i sør. Som 62-åring måtte han pensjonere seg, etter en nakkeskade etter ei bilulykke. Så fulgte gode pensjonistår, før han for fire år siden ble rammet av lungekreft.

– Svulsten var ikke operabel, og cellegiftkuren hjalp ikke. Men immunterapien var svært effektiv, og nå er svulsten nesten borte. Formen er god, og jeg kan ikke få fullrost helsevesenet i landet vårt. Jeg fikk svært god oppfølging av min dyktige fastlege Pål Berg-Johnsen. Pleier å si at jeg kan takke han og den omsorgen jeg fikk av samboer Aud for livet, i tillegg til sjukehuset på Lillehammer, sjølsagt. Så nå ser jeg fram til 85-årsdagen og fallskjermhopping, smiler 83-åringen.


Forrågardane

Slik Gunnar Lien hugsar dei frå før i tida

Gunnar Lien fortel ut i frå gamle teikningar korleis dei gamle Forrågardane sto og såg ut.


Knallhard venstre back

For mange er Kolbjørn også kjent som en velspillende og kompromissløs forsvarsspiller på Kvams A-lag i fotball, gjennom storparten av 60-tallet og fram til han la fotballskoa på hylla i 1972.

– Jeg var en midt på treet-spiller, verken god eller dårlig. Jeg var innsatsfylt og hadde bra fart. Var ganske tung og sterk, og var en forholdsvis bra hodespiller, til tross for mine 173 centimeter. Må innrømme at jeg hadde et visst temperament. Var god kamerat med mange av dommeren – og uvenn med noen av dem. Jeg ble utvist to ganger i løpet av karrieren. Jeg hadde mye glede av særlig kampene mot Fåvang og Faaberg. På vei hjem fra Jorekstad, var vi ofte innom Aasletten pensjonat i Øyer. Der var vi så husvarme, at vi kunne gå på kjøkkenet og ordne oss speilegg- og karbonadesmørbrød sjøl. En gang tok jeg i vanvare med brillene til verten hjem til Kvam, men de fikk vi levert tilbake dagen etter, minnes Kolbjørn, som nevner medspillerne Nils Røssummoen og Odd Brendstuen som de beste medspillerne han hadde.

Lagkamerater: - Odd Brendstuen (til venstre) var en reaksjonssterk og teknisk god målvakt, sier Kolbjørn Berge.   Foto: Per Fredriksen

– Av motspillere kommer jeg ikke utenom Vinstras Torbjørn Brenden, sier Kolbjørn Berge, og legger til at etter at han la opp, har han alltid vært en trofast tilhenger av Kvams lag.

– Jeg går sjelden glipp av en kamp. Det må i så fall være fordi det kan bli for spennende.

Sportsinteressen er der fortsatt. Liverpool FC er favorittklubben. Han koser seg med sport på tv’n.

– Da påstår Aud at jeg har tunnelsyn og tette ører, ler Kolbjørn.

Gudbrandsdalsmestere: Kvams lag som ble gudbrandsdalsmestere i 1967. Foran fra venstre ser vi Bjarne Sanden, Arnulf Berge, Odd Brendstuen, Kolbjørn Berge og Arve Tangen. Bak fra venstre: Odd Haugen, Arne Brendstuen, Håkon Sveen, Svein Brendstuen, Nils Røssummoen og Harald Sandbu.  Foto: Privat

Andreas, Benjamin og Troy er blant rekordmange hybelboere på Vinstra: - Totalt uaktuelt å pendle

Aldri før har flere elever ved Vintra vidaregåande skule valgt å bo på hybel.



Tidligere Dølen-journalist Sigrid (26), var med på å avsløre pendlerbolig-skandalen: - God journalistikk får konsekvenser

Som fersk politisk journalist i Aftenposten var Sigrid Gausen (26) med på å rulle opp pendlerbolig-saken.



Karer på småturing i Haugaløkken i Skåbu

Denne gangen tar vi en runde med bilder fra Kampesæter og Skåbu-området.



Gjetere i fjellet på hesthamninger som stutteri

Å bruke fjellhamninger som både beite og stutteri, er Norge nærmest alene om.