Og det har de gjort gjennom sitt eget Vel - Øvre Vinstra Vel. Lekeplassen er blitt pusset opp, og det er bygd en stor flott gapahuk. Et prisverdig tiltak som viser god dugnadsånd, og mere er visstnok på gang.

43 hus under bygging

Vi har tatt en prat med Svein Egge. Nettopp rundet 80 år, og delaktig i etableringen av Øvre Vinstra Vel. Han husker godt mye av det som ble gjennomført og det store engasjementet rundt den tida da Øvre Vinstra voks fram som Vinstras nye, store boligfelt.

– Jeg og kona bygde hus her i Øvre Vinstra i 1973. Og på den tida var det en voldsom byggeaktivitet oppi her. Tar jeg ikke helt feil så var det igangsatt bygging av 43 eneboliger her samtidig den tida. Og dette var folk i etableringsfasen. Det voks opp to, tre og fire unger i hvert et hus. Store ungeflokker fylte etter hvert gatene oppi her, minnes Svein.

Miniski: Fra den gang miniskiene var allemannseie. Her kjenner vi i alle fall igjen Solfrid Hagelien, Arvid Hagelien, «Pelle» Holten, Olav Berg og ett blad Myrum.

Startet Øvre Vinstra Vel

Og med de store ungflokkene i gatene, så Øvre Vinstra Vel dagens lys. Den gang var det slettes ikke obligatorisk at det ble regulert inn lekeplasser i de nye kommunale boligfeltene som ble etablert. Så beboerne tok saken i egne hender via Øvre Vinstra Vel.

– Veldig mange av de som bosatte seg her var ressursterke og kreative folk. Johan Storm Munch var primus motor for mangt og meget, selv om han knapt nok tok i en spade, var han et oppkomme av ideer og planer som ble gjennomført. Journalist Tobben sørget for markedsføring, og bortimot alt av verktøy og utstyr fikk vi tak i gjennom min jobb i Televerket og via Sviggum og Nerhus som jobbet på E-verket. Dugnadsånden var stor, forteller Svein.

Torehaugvegen: Våren er kommet. På bildet drar Oddvar Flatøy på brødrene Jostein og Bjørn Håvard. Bakerst på sleden sitter Odd Ivar Mjøen. Foto: lånt av Odd Ivar Mjøen

Fotball og hockey

Og noe av det første som ble gjort var opparbeidelse av en stor lekeplass. Denne var fotballbane om sommeren og islagt om vinteren slik at den da fungerte både som en hockeybane og skøytebane. Akekonkurranser ble også gjennomført.

Etter hvert så beboerne i Øvre Vinstra seg leie på at det drøyde og drøyde med gatelys, så da tok de det på dugnad også - selv om vi kan lese i teksten til Vel-ets egen sang fra 70-tallet, at det gikk litt i hyrten og styrten:

«Og med gatelyset var det knapt om tida, og da må en jo forstå - at han med snora var litt brå! Derfor heller noen av stolpene til sida», heter det i sangen skrevet av Bjørnulf Nordeng.

Jentegjeng: Her har vi en mistanke om at det er en gjeng med unge speidere som er avbildet.

Fester og eget orkester

Med det meste tilrettelagt for den yngre garde, så tenkte den eldre garde at de også må lage noe for seg selv. Det ble blant annet tradisjon med St. Hans- fering på lekeplassen.

– Mange av de som bodde i nabolaget var jo dyktige musikere, så det ble etablert et lite orkester med drillpiker og det hele til midsommerfesten. Jeg stilte i morgenkåpe som såkalt «Tamburmajor». Det hele var veldig morsomt og nabolaget var en herlig samrøre av kreative folk med ville ideer og stort pågangsmot, forteller Svein.

Han kan også fortelle at Vel-et hadde flere festlige sammenkomster for de voksne. Dette for at de skulle bli bedre kjent som en godt sammensveiset gjeng.

Verandasamling: Flere gutter som voks opp i Øvre Vinstra på 60- og 70-tallet. Blant andre fra Lund, Myrstad, Myrum og Skotte.

– Vi var flere ganger på Wadahl Høyfjellshotell der vi spiste og hygget oss. Da gikk det buss opp og ned. Vi hadde også Vestlandsaften med tilbehør på Amundsen Gjestgiveri. Det var en flott tid, og det er med stor glede jeg ser nye ungeflokker vokse opp i gatene her og at det er ny giv og god dugnadsånd i Øvre Vinstra Vel, sier pensjonist og ex «Tamburmajor», Svein Egge.

Sandkasse: Barn i lek i en sandkasse. Mulig vi feiler, men vi tror det er fra Øvre Vinstra et sted.