Det er nærmest blitt en fast øvelse – hver gang en debatt om lokalisering dras i gang, står de to småbyene Otta og Vinstra på hver sin side og drar. Vi har hatt en debatt gående om videregående skole. Vi har en pågående debatt om lensmannskontorer, og handelskrigen mellom Vinstra og Otta er også en gjenganger. Denne gangen er det ekspressbussene Vinstra og Otta skal kappes om.

På Vinstra er det i det siste bygget ut det som av Statens vegvesen bli kalt landets flotteste vegserviceanlegg. Atskillige millioner er lagt ned for å skape et flott anlegg med alle fasiliteter, blant annet for bussreisende. Som en konsekvens av at Vertshuset Sinclair ikke lenger er stoppested for nattbussene, har Otta seilt opp som en midlertidig kandidat. Og alle vet at midlertidig fort kan bli permanent.

Selværene bruker nå det for alt det er verdt – i tillegg til at de hevder at reisetidsbestemmelsene gjør Otta til det ultimate stoppested for busser. Vegmyndighetene på sin side, peker på Vinstra som det naturlige stoppestedet. Objektivt sett er det uproblematisk å hevde at dersom det er busspassasjerenes beste som skal vektlegges, må bussene stoppe på Vinstra.

Noen kamper er viktigere enn andre. Som kampen om lensmannskontoret. Andre kamper er ladet med symbolikk, som kampen om ekspressbussene. Men dette er ikke bare symbolsk. Skal vegserviceanlegget på Vinstra bli den suksessen både vegvesenet, kommunen og de næringsdrivende som har valgt å etablere seg her håper på, er de avhengige av trafikk. Dersom Vinstra blir valgt bort til fordel for Otta i denne sammenhengen, betyr det at en vesentlig kundegruppe forsvinner en kundegruppe det er viktig at har en relasjon til Vinstra og vegserviceanlegget. Nord-Fron kommune hevder de har og har hatt jevnlig dialog med busselskapene om denne saken. Den dialogen må nå intensiveres.