Homofile Endre: - Sødorp kirke er drømmestedet å gifte seg

Prest Jens Petter: - Jeg må være trofast mot Bibelen og kan ikke vie homofile

De kommer gående side om side over kirkegården. Jens Petter og Endre har vært en tur innom på grava til Endre sin storebror.

– Jeg må alltid stoppe der da jeg går stien fra Sorperoa, forklarer Endre.

Ei kirke som betyr mye

Sammen med Jens Petter går han småpratende inn i kirka. De prater om livet og om døden. Begravelsen til Endres bror, som døde i 2002, bare 13 år gammel, ble holdt i Sødorp kirke. 24 år gamle Endre er også døpt og konfirmert her. Derfor betyr kirka mye for han.

Jens Petter har vært prest i Nord-Fron i 24 år. Han kjenner folket godt, og folket kjenner han. Han har møtt menneskene i ulike faser av livet. Kirkerommet er hans daglige arbeidssted, men for presten betyr den mye også på det personlige plan.

Et drømmested

Denne dagen møtes Jens Petter og Endre til en samtale om kirkelig vigsel for likekjønnede par. For etter flere års debatt, gjorde Kirkemøtet i april et historisk vedtak, da et flertall gikk inn for å lage nye liturgier for å gi homofile muligheten til å gifte seg kirka. Et mindretall gikk imot vedtaket, og derfor har prestene fått mulighet til å reservere seg fra å utøve vigsel av homofile. Jens Petter har valgt å gjøre nettopp det.

Som homofil har Endre fulgt de siste års debatt med stor interesse.

– Jeg har alltid hatt et godt forhold til kirka, og ser på meg sjøl som en kristen. Her er jeg døpt og konfirmert, forteller han.

– Kirka er et sted jeg føler jeg kan gå til, men det har alltid føltes urettferdig og ikke ha samme rettigheter som andre. Når de nå har åpna for kirkelig vigsel for alle, at en kan få velsignelse for kjærligheten, uansett hvem en gifter seg med, er det et stort skritt i riktig retning. For meg er Sødorp kirke sjølve drømmestedet for å gifte seg, legger han til.

- Jesus døde for alle, uansett hvordan vi er, men det er slik jeg tolker teksten. Jeg skal preke Guds ord. (Jens Petter Ous)

Har respekt

– Kirka er åpen for alle, for hvert enkelt menneske er skapt av Gud. Det står jeg last og brast ved, men for meg handler det om å være trofast mot det som står i Bibelen, sier Jens Petter.

I 1984 ble han ordinert til prest, med det forplikta han seg til å trenge dypere inn i bibelorda.

– I følge Bibelen skal et ekteskap være mellom mann og kvinne, med basis i skaperverket. Jesus døde for alle, uansett hvordan vi er, men det er slik jeg tolker teksten. Jeg skal preke Guds ord, og da kan jeg ikke si noe jeg ikke kan stå for. Likevel respekterer jeg at mange har et annet syn og kommer til en annen konklusjon på likekjønna vigsel, sier han.

- Så lenge en elsker, er det samme hvem en elsker. (Endre Fagervold)

Å elske den en vil

Foreløpig har han ikke fått spørsmål om å vie homofile.

– Men jeg fikk en telefon om forbønn for et homofilt par en gang. Jeg svarte at jeg var lei meg for at jeg ikke kunne gjøre det, men satte dem i kontakt med en prest som kunne stille opp. Slik blir det om noen vil gifte seg også, jeg tar mer enn gjerne en samtale, men å utføre vielsen må en annen prest ta seg av, sier Jens Petter.

– Jeg har respekt for ditt syn. Men det kjennes nært når det rammer meg personlig, sier Endre.

Han forteller om en oppvekst på Vinstra, der har alltid følte at det ikke var akseptert at han skulle forelske seg i en gutt. Det var jenter han burde se på.

– Heldigvis har det skjedd en endring, holdningen i dag er at en skal kunne elske den en vil. Derfor er det synd at ikke alle i kirka også vil akseptere. Min Gud er en Gud som elsker alle. Så lenge en elsker, er det samme hvem en elsker, sier han.

Sier ja til personen

Jens Petter ønsker å være et romslig ja-menneske, og det er slik han håper å bli oppfatta. Han har ikke vanskeligheter med å forstå ønsket om å bli akseptert, og mener det ikke handler å om aksept og respekt for mennesker. Framfor Gud er alle like.

– Men jeg føler meg på mange måter bundet og at jeg må være trofast mot grunnen jeg står på. Klart jeg føler meg i et mindretall, men det må jeg leve med. Jeg håper likevel å opptre på en bra måte overfor homofile, sjøl om jeg ikke vil vie dem.

– Du sier at kirka er for alle, men gir samtidig ingen aksept for homofil kjærlighet. Er ikke det motstridene? spør vi.

– Jo, jeg skjønner at folk kan tenke det. Men en kan si nei til noe en person gjør, men likevel si ja til personen. Kirka har plass til alle, kanskje ikke til alt vi gjør, sier presten.

- Du er like mye verdt som meg, og jeg ønsker at du skal føle deg hjemme i kirka. (Jens Petter Ous)

Like mye verdt

– Hvorfor er det så viktig for deg, Endre, å ha mulighet til å gifte deg i kirka?

– Kirka har blitt et sted som betyr mye for meg. Om jeg skulle finne meg en mann jeg vil gifte meg med, vil jeg ønske en godkjennelse fra kirka. Så kjennes det litt sårt at en av prestene i mitt sogn ikke vil utføre vielsen, at han ikke vil gi aksept og ikke synes det er greit, sier han.

– At noe er rett og noe er galt, klart jeg tenker det, skyter Jens Petter inn.

– Men jeg står akkurat like «naken» framfor Gud som andre gjør. Jeg er ingen dommer. Du er like mye verdt som meg, og jeg ønsker at du skal føle deg hjemme i kirka, sier han vendt mot Endre.

– Likevel kan jeg ikke tvinges til noe som jeg tolker annerledes. Forskjellene må vi leve med. I kirka har vi to syn, og det er rom for dem begge, legger han til.

Sjøl om Endre og Jens Petter er uenige om homofil vielse, går samtalen lett når de senere vandrer rundt i kirka. De deler ikke synet på hvem som bør dele kjærligheten, men tilknytninga til kirka er felles.

Saken ble først publisert i papiravisa 26. mai 2016.