Han tar imot oss på sitt nye kontor, serverer fersk kaffe og kanelboller. Kontorpulten er et langbord i massivt tre, og står hjemme på kjøkkenet i huset på Harpefoss-baksida. Utsikten utover bygda i badende vintersol, er upåklagelig. Det er store kontraster til det hektiske bylivet i hovedstaden, der Pål Egil fram til høsten i fjor hadde kontorplass. Ved kjøkkenbordet i fredelige baksida er den avtroppende konsernsjefen i AF i startgropa på byggeplanene for sin nye framtid.

– Kaffen står jeg for, men baksten kan jeg nok ikke ta æren for, smiler 47-åringen, som altså ikke har slått seg til ro ved kjøkkenbenken.

På PCen tikker det stadig inn varsler, som vitner om at herr Rønn fortsatt er relativt busy.

– Nå er jeg helt i avslutningsfasen i AF. Det var ønskelig at jeg skulle fullføre noen oppgaver og bidra i noen prosesser før jeg dro. Og det er noe med å avslutte ett kapittel, før en går videre. Jeg har vært der så lenge, at det er ikke lett å omstille seg, men til påske regner jeg med å være ferdig i AF, forteller han.

Beslutningen om å gi seg, var hans egen. Ikke fikk han sparken og ikke var det pålegg fra hjemme. I AF mente de at han burde fortsette, og at å slutte frivillig når resultatene pekte oppover, var noe utradisjonelt. Pål Egil sjøl er overbevist om at for selskapet var det en god løsning.

– Jeg er ikke opptatt av å være tradisjonell, smiler han.

– Jeg kom til et punkt der jeg følte at jeg hadde fått tatt ut mitt potensiale i AF, og at det var på tide å slippe andre til. En ung organisasjon trenger påfyll av nytt blod. Det var en tøff beslutning, men egentlig bestemte jeg meg da jeg tok jobben, at en åtte-ti år var en fornuftig periode å sitte som øverste leder. For å få kontinuitet i arbeidet, var det et mål å rekruttere en egen leder, og jeg er sikker på at selskapet er i gode hender framover, sier Pål Egil, som overlater roret til Morten Grongstad, også han gudbrandsdøl.

– Det er mange fra Gudbrandsdalen i AF, sier han. Pål Egil har sjøl gått gradene, og kjenner firmaet godt.

– Første jobben jeg hadde i AF var som hjelpelader, der jeg fylte sand i borrhull. Jeg har prøvd mange ulike funksjoner, både som grunnarbeider og formann, før jeg fikk toppjobben i 2007. Det er viktig å kjenne egent selskap, og det har jeg sett på som en stor fordel. Vi har også alltid hatt fokus på at alle skal få ut potensialet sitt, og å utvikle egne ledere. Jeg må si at jeg har jobba med så mange fantastiske og flinke folk, konstaterer han.

Han er ivrig når han prater om «sine» dyktige ansatte, men blir mer avventende når vi spør om hans egen dyktighet som leder. Faktum er at AF er det eneste selskapet i hele Norden som har prestert bedre enn børsen gjennom alle de ti årene Rønn har sittet som leder.

Pål Egil lener seg tilbake på kjøkkenstolen, legger hendene bak hodet og blir stille.

– Enslig svale gjør ingen sommer, sier han, og fortsetter:

– På alle de 30 årene som firmaet har eksistert, har vi alltid hatt det samme verdigrunnlaget. Det å ha stabilitet og gi tilbakemeldinger. Jeg har brukt mye av tida mi på å kommunisere internt, for det er viktig at informasjonen kommer innenfra, og ikke motsatt. Vi har hatt en ujålete organisasjon, med få barrierer, slik jeg har opplevd den. Og hvorfor skulle det ikke være det? Vi har ikke hatt noen sekretærer, en har alltid kunne henvendt seg direkte. I et firma jobber alle med å løse oppgaver. Det er de flinke folka jeg vil tenke på når jeg ser tilbake på de ti årene, forteller han, som en forklaring på at resultatene har vært gode.

Det var ikke jakten på nye utfordringer som var motivasjonen for å gi seg. Men likevel legger ikke Pål Egil skjul på at det kjennes både riktig og godt å få noe annet å tenke på. Han har tross alt hatt en 24/7-jobb.

– Hele tida har jeg gått og tenkt på hva jeg skulle gjøre for å det til enda bedre i AF-gruppen. Det stjal ekstremt mye fokus, og det ga jo noe fravær på andre områder. Det har aldri vært en fysisk belastning med for eksempel reising til Oslo, men det å ha ansvaret for at 3000 ansatte har arbeid, og ikke minst sikkert arbeid, det har jeg respekt for. Da må det prioriteres, sier han, og innrømmer samtidig at han denne vinteren har sovet litt lettere om natta.

Med mye pendling, har helgene alltid vært hellig, og da liker Pål Egil å ferdes i fjellet, gjerne på ski, eller gjøre litt arbeid på gården, der han sjøl vokste opp. Det er her Pål Egils nåværende kontor ligger. Han, kona Solveig og de tre barna, har bygd nytt fjøs, og har samdrift med Rudi. Til sammen har de rundt 630 sauer. Fjøset er renovert, men bygd i gammel Gudbrandsdals-look, som han sjøl sier. Miksen mellom det framtidsretta, nytenkende og det tradisjonelle lokale passer godt på hva Pål Egil sjøl er opptatt av. Han er engasjert i lokal utvikling, og har investert på Gålå. Han eier Gålåvatnet, skiheisen og et stort område rundt tårnet og lysløypa.

– Jeg har flere hatter på Gålå, og mitt ønske er å bidra både for Gålå Idrettsanlegg, Gålå Turløyper, i form av gode løyper og arrangement, og å utvikle Gålå Eiendom med tomter og hytter. Vi klarer neppe å bli så mange flere i Midtdalen, og det å få folk til å komme hit, blir mer og mer viktig. På fjellet vil folk bruke penger, der har vi noe attraktivt. Jeg vil nesten si det slik at går en på ski fra Gålå til Fagerhøy, da har en skjønt meninga med livet, sier han.

– Vi har et godt tilbud slik det er i dag, men jeg har en stor ambisjon om en videre utvikling, fortsetter han.

– Utvikling, betyr det utbygging eller bevaring?

– Begge deler. Vi må legge til rette for bygging, både til privatbruk og for utleie, og gjøre det ordentlig der vi bygger. Vi må ha litt for action og litt for stillhet. De 8000 hyttene vi allerede har, er viktige for at folk skal ha arbeid, de skal både vedlikeholdes og fornyes. Det er engang slik at det er til fjells mange drar med arbeidsbilene sine om morgenen, for å bygge og installere.

– Stillheten er skituren fra Gålå til Fagerhøy, men hva slags action er du klar for?

– 9. april braker det løs med Tre topper på Gålå, et 15 km langt bakkeløp, der toppene fra Skistuggu opp til tårnet, Valsfjell og Blåbærfjell skal bestiges. 900 høydemeter til sammen. Det blir både publikumsklasse og klasse for de proffe. Bjørnar Bakken og jeg har prøvegått, og jeg kan love at dette blir fantastisk fint, en kan se både Rondane og Jotunheimen fra alle tre toppene. Vi skal også arrangere dette under rulleskirennet i forbindelse med åpning av nye E6, da med topptur på bena. Vi ønsker også å ta Tre topper på Gålå inn som et showrenn i forbindelse med NM i april 2017. Dette blir et prøveprosjekt, så får vi se om vi får mer action framover, sier han.

Han har allerede bygd en karriere, gjennom solid ledelse av AF-konsernet. Slikt lar seg høre. Derfor har det også blitt en del jobbtilbud. Pål Egil smiler lurt.

– Det har kommet flere, det må jeg innrømme. Jeg har takka nei til alle som gjelder operativ leder eller konsernsjef, jeg føler ikke jeg er helt klar for å gå på noe nytt ennå. Men en type lederfunksjon kan jeg se for meg. Ledelse handler om å påvirke andre i en retning. Å påvirke og engasjere meg i noe jeg interesserer meg for, er noe jeg liker, sier han.

Og smiler lurt igjen.

– Blir det konsulent av deg, kanskje?

– Nei.

Svaret kommer kontant.

– Konsulenter er jeg litt allergisk mot. Det at noen skal komme å holde fantastiske foredrag og tilby «lykkepiller», har jeg ikke noen tro på. Troen min ligger i å bruke egne ledere som foredragsholdere og investere i egne ansatte, legger han til.

Pål Egil har en tydelig lederfilosofi, og han har en type lederjobb i sikte, men foreløpig er han hemmelighetsfull. Hva som vil bli Pål Egils påbygg, vet vi altså ikke riktig ennå.

AF-vinden har blåst i riktig retning med Pål Egils ledelse. Men det er ikke bare en dans på roser å sitte øverst. Ledelse handler også om å ta ansvar i motgang. I Pål Egils tiårstid i AF, hadde selskapet ett dårlig kvartal. I frontlinjen sto sjefen sjøl.

– Den som hadde ansvaret var undertegnede. Det var jeg tidlig ute med å si. Selvfølgelig var det mitt ansvar, sier han.

Han må nemlig innrømme, sjøl om han ikke vil skryte, at han setter like høye krav til seg sjøl som til ansatte rundt seg. Og er ikke redd for å stå stødig når det stormer.

– Å være leder handler om å brette opp ermene sjøl, og ikke minst være der for sine ansatte. Det har jeg forsøkt å gjøre etter beste evne, sier han.

Denne saken var først publisert i papirutgava av Dølen. Abonnere på Dølen?

Kontorpulten er et langbord i massivt tre, og står hjemme på kjøkkenet i huset på Harpefoss-baksida. Foto: Tone Sidsel Sanden