Inne på POST-huset i Nedregate på Vinstra har akkurat en gjeng avslutta dagens treningsøkt. Nå står kaffe og en prat rundt felles bord for tur. For det er ikke bare treningsgleden disse har til felles. Alle som samles denne formiddagen, har hatt en kreftdiagnose og har avslutta behandlinga.
- Trodde jeg var på topp
Her deler de erfaringer med hvordan livet er etter sjukdomsperioden.
– Vi avslutter behandling og er friske. Men så føler en seg ikke frisk likevel. For å si det slik, så er vi kanskje litt mindre oss, sier Sissel Løkken. For fire år sida ble hun ferdigbehandla etter at hun fikk brystkreft.
– En tror at en skal være på topp, at alt blir rosenrødt. Jeg trodde jeg var på topp. Etter noen måneder gikk jeg helt tom for energi, og lå strak. Det var akkurat som om kroppen min sa stopp, at det ikke var mer energi å hente, forteller hun.
Vet lite om hva som venter
Senskader og en kropp som ikke er som før, er noe alle rundt bordet føler på. Gjennom Krafttak mot kreft-aksjonen i år, har senskader etter behandling blitt satt fokus på.
– Det er sju år sida jeg fikk diagnosen og hadde behandling. Fortsatt kjenner jeg på det, og sjøl om det av og til er vanskelig å akseptere, har jeg lært meg å akseptere at slik er det, forteller Lene Moen Stø. Senskaden hun sliter mest med er fatigue; utmattelse i form av å være trøtt, sliten og mangle energi.
– Jeg er mye kei, har følelsen av å ikke ha energi. Den er der hele tida, beskriver hun. Andre forteller om fysiske plager, som manglende følelse under bena, brannskader etter stråling, problem og svikt i indre organ.
– En tenker på det, at kanskje tror folk jeg er lat, sier Løkken, som kjenner seg igjen i det Moen Stø sier.
Vet lite
Mette Nyhus gjør også det. Hun har ikke fått cellegift og stråling, men gjennomgikk en 12-timers operasjon i hodet.
– Jeg ble en annen person etter på, veldig kei og slet med synsinntrykk, i tillegg til at jeg måtte lære meg å gå igjen. Men det at jeg ofte må finne sofaen fordi jeg er sliten, er det ingen som ser på meg. Slik er det ofte med en del senskader, alt vises ikke, sier hun. De rundt bordet forteller om influensafølelse og overgangsalder.
– Etter behandling står en mye alene. En vet lite om hva som venter. Det er fint at det blir satt mer fokus på hva kreftbehandling kan føre til. Det er hardt for kroppen, sier Løkken.
Mer til å videreutvikle tilbudet
Kreftforeningen har de siste to årene samarbeidet med Nasjonalt kompetansesenter om å arrangere folkemøter for å informere om senskader.
– Med over 260 000 kreftoverlevende i dag, er det en tredjedel som opplever å få senskader. Det kan være smertefullt og hemmende, og mange sliter med å innfri både egne og andres forventninger, sier kommunikasjonsrådgiver i Kreftforeningen, Anne Rui. Pengene fra Krafttak mot kreft går til forskning og til å videreutvikle tilbudet.
– Å leve med senskader krever styrke. Vi vil jobbe for at fastleger, NAV og arbeidsgivere skal ha kunnskap om hvordan senskader kan forårsake redusert arbeidsevne og livskvalitet, sier Rui.
– Det er ikke lett å akseptere at en forandrer seg. En ønsker å fungere normalt, men kroppen vil ikke, sier Moen, som måtte gi opp jobben som frisør. Sammen med de andre er hun glad for at temaet nå løftes fram i lyset.
– En trenger å bli opplyst om dette, slik at en slipper å finne ut alt sjøl. Det vil gjøre situasjonen enklere etter behandlinga, mener Løkken.