Aggregatet fyller den varme lufta med kontinuerlig rømming, fluer svirrer hvileløst rundt fjøsveggen ved Gjerdsetra.

Inne i fjøset på setra er Per Muriteigen fra Sør-Fron i ferd med å runde av morgenens mjølking, 63 kyr er to ganger daglig innom båsene, åtte om gangen. Det betyr venting utenfor og tidkrevende arbeid.

– Jeg bruker vel 7,5 timer per dag på mjølking. Muriteigen vasker spener og fyller på med mjøl i hver enkelt boks når kyrne kommer inn.

Bedagelig: I varmen holder kyrne seg for det meste i ro, ikke så ulikt folk. Foto: Silje Josten Lien

Tørr sommer

Sommeren har vært både tørr og varm, noe som har gitt utslag på både beitet og vannressursene. En bekk som fungerer som drikkevann for dyrene var nær tørka ut, før et styrtregn sist uke førte til at vannet igjen sildra i bekken.

– Det har vært tørt og det vokser jo nesten ikke gras da. Kyr spiser mye, så en er avhengig av at beitet er greit for å ikke måtte bruke vinterforet, sier Muriteigen, mens han vasker ut etter mjølkinga.

Fuglekvitter, en sau som breker. Når aggregatet tar kvelden, blir stillheten altoppslukende. Setra har ikke strøm, så aggregatet står for den biten.

– Mjølketankene er isolerte, så når jeg skur av på kvelden, holder de temperaturen på mjølka jevn over natta, sjøl i varmen, forteller han.

Sommerjobben som budeie er litt utenom det vanlige, men han trives godt.

– Jeg har det fint her. En blir jo litt isolert innpå fjellet her, men det går bra. Nå er jeg helt aleine, før var det mer aktivitet rundt om på setrene.

Men færre folk på setrene betyr ikke nødvendigvis færre dyr.

– Det det er veldig mye dyr i utmarka her nå, som jo er bra. Det er veldig viktig at de får gå på beite.

Nysgjerrig: Per Muriteigen har ansvaret for 63 kviger og en okse på setra. Foto: Silje Josten Lien

Skal overta gard

Den første sommerjobben fikk han hos naboen da han var ferdig med barneskolen.

– Det er dette jeg har drevet med og har interesse for.

Inne i selet titter en liten kattunge ut gjennom vinduet, «Pus» er med som selskap i sommer.

Når han ikke mjølker kyr i fjellet, studerer Muriteigen husdyrfag ved Nord universitets avdeling i Steinkjer. Fortsatt gjenstår to år, hva som skjer etter det er foreløpig uvisst. Men han har odel på garden hjemme, og har klare ambisjoner om å drive den videre.

– Det er hyggelig å være med dyr, drive jord og pleie kulturlandskapet. Jeg føler også et ansvar for å drive garden videre, og ta vare på alt det arbeidet som er lagt ned opp igjennom tida, forteller han, mens kattungen spurter fram og tilbake foran føttene hans.

Hjemme på garden er han vant med sau, godt og vel 200 i tallet, men kyrne har noe eget ved seg, mener Muriteigen.

– Jeg er veldig glad i kyr, det er noe eget ved dem. De er rolige og har mer personlighet, du får ikke det samme forholdet til sau.

Drit: Det blir noen tak for å skyfle unna møkk i løpet av en dag. Foto: Silje Josten Lien

Få aktive setrer igjen

Ved inngangen til forrige århundre var antallet rundt 100 000 setrer her i landet, viser tall fra Norsk institutt for bioøkonomi. I 2016 var det igjen vel 900 setrer med mjølkeproduksjon i beitesesongen. Mange av de forhenværende setrene fungerer i dag som hytte eller feriebolig.

– Det er litt spesielt å få være med på dette før det er slutt. Det er fint å få erfaring med ulike driftsformer, sier Muriteigen, mens han skuer utover det grønne landskapet.

Men budeia takker den teknologiske utviklinga for at hverdagen blir lettere å gjennomføre.

– Haha, skulle jeg mjølka alle for hånd, hadde jeg blitt helt utrulig støl!

Mjølk: Mjølkinga er utelukkende maskinell i dag. Foto: Silje Josten Lien

Ikke politiker

I området rundt går både sauer og kyr. Når en flokk med kjøttfe dukker opp på den andre sida av gjerdet, kan det bli fristende å stikke bortom for å hilse på. Det har resultert i at noen av dyrene har kommet seg over på annet beite enn det de er ment å oppholde seg på, men så langt har ingen stukket av utenfor gjerdene.

For, til forskjell fra kjøttfeet som tråkker dovent rundt noe steinkast unna, går disse kyrne inngjerda. Rundt setra ligger flere opparbeidede teiger med beitemark, som Muriteigen alternerer mellom.

Han engasjerer seg i saker som omhandler landbruket, men har ingen planer om å tre inn i politikken, som opphavet, og ordfører i Sør-Fron, Ole T. Muriteigen.

– Landbruk er for spesielt interesserte. Jeg er ikke interessert i politikk, det er for dem som er enda mer spesielt interesserte, hehe!

– Polarisert debatt

Men en ting som opptar ham, er rovdyrdebatten, som gjerne framkaller steile fronter, mellom forkjempere og motstandere.

– Debatten er blitt så sterkt polarisert nå. Det er helt utrolig hva enkelte får seg til å skrive på ulike nettsider. Når du ser skader og lidelse hos dyr som er angrepet, og så i tillegg får du hets på nettet; det er utfordrende. Det er tydelig at færre folk har et forhold til matproduksjonen her i landet, en del kjøper maten på butikken, men tenker ikke på hvor den kommer fra. Da er det vanskelig å forstå at det er tøft å drive med dyr og ha dem på beite. Noen må produsere maten også, sier Muriteigen, mens han rister på hodet.

Ei ku rauter i det fjerne. Sola steiker. fluer lander til stadighet på bar hud. Sjøl om han i utganspunktet har fri midt på dagen, er det alltids noe å fikse her. Det er rart med det.

– Tida den går da den!

Selskap: Katten «Pus» er med på setra som selskap i sommer. Foto: Silje Josten Lien