Ragnar Jacobsen (H): - Satsingen på jernbanen har vært for lavt prioritert over lang tid

Satsingen på jernbanen har vært for lavt prioritert over lang tid, skriver listetoppen for Høyre i Nord-Fron.
Meninger

Det snakkes nå om at togtilbudet for reisende til utlandet er for dårlig. Da er også tilbudet fra utlandet for dårlig naturlig nok.

Jeg må få lov til å mimre litt om hvordan dette var i 1980/90-årene da Nina og jeg drev Fefor Høifjellshotell og Hytter. Da kunne våre danske stamgjester sette seg på nattoget fra Hovedbanegaarden i København for etter en god natts søvn å stige inn på morgentoget i Oslo. På reisen oppover mot Vinstra kunne man innta sin frokost.

På Vinstra sto hotellbussen klar for siste etappe av reisen fram til Fefors flotte skiløyper snaut 13 timer etter avgangen fra København. DET må man vel kunne kalle et sømløst kundetilbud.

Helt slik er det ikke i dag. Det er heller ikke å forvente fordi gjestegrunnlaget for høyfjellshotellene har endret seg mye, ikke minst på grunn av den store hyttebyggingen. Likevel har man begynt å tenke i samme retning, nå for å etterkomme kravet og ønsket om en miljøvennlig og behagelig reisemåte, nemlig mer bruk av toget. I tillegg har det felles destinasjonsselskapet Visit Lillehammer og Gudbrandsdalen besluttet å satse på markeder der reisen til og fra reisemålet setter små miljømessige fotefar.

Da snakker vi om Sverige, Danmark og Nord-Tyskland og altså toget og videretransport til fjellet. Midt-Gudbrandsdalens Næringsforening har tatt tak i den siste etappen i sitt prosjekt Reis Smart, så den delen arbeides det med. Det neste og viktigste blir å få opprettet gode togforbindelser til Sverige og Danmark, sistnevnte og med forbindelse til Nord-Tyskland. Å reise med tog er blitt populært i det store utland!

For Norges del blir det avgjørende for hele greien å få orden på eget jernbanesett. Togene kjører for sakte. Det er for mange stopp og kjøp av billetter er for tungvint. Satsingen på jernbanen har vært for lavt prioritert over lang tid.

For Gudbrandsdalens del må det snarest sørges for dobbeltspor fra Hamar til Lillehammer og i det minste rikelig med kryssningsspor videre nordover. Som en bieffekt av dette vil det bli plass til flere godstog. Derved kan mer gods flyttes fra veg til bane og bringes fram ved hjelp av ren og fornybar energi - vannkraft. Finanisering kan ordnes ved en kraftig reduksjon i omfanget i de største og mest kostbare vegprosjektene.