KRONIKK

Samferdsel i Innlandet skal forvaltes effektivt og desentralt

Samferdsel er et av de viktigste områdene i de nye fylkeskommunene, enda viktigere enn før, og vi er godt rustet for å ivareta det ansvaret.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen.  Foto: Innlandet fylkeskommune

Meninger

Fra i høst skal Innlandet fylkeskommune drifte fylkesvegene våre selv, i første omgang i Østerdalen og Gudbrandsdalen. Etter hvert skal vi ha egne kontrakter med entreprenører for drift av hele fylkesvegnettet. Tidligere var det Statens vegvesen som sto for all administrasjon av fylkesvegene, etter avtaler med oss.


Innlandet fylkeskommune har bygget opp en ny samferdselsavdeling, der vi blant annet har rekruttert en rekke dyktige ansatte fra Vegvesenet. Politisk har vi fattet vedtak om at den nye organisasjonen skal bygge på en desentraliserte lokalisering, og vi ser nå at den tar form. Vegadminstrasjonen har hovedbølet på Hamar med 80 ansatte, men det sitter også drøyt 40 på Lillehammer og totalt over 60 fordelt på Gjøvik, Kongsvinger, Tynset, Otta, Fagernes og Randsfjordferja. På kollektivfeltet er hovedbølet med 40 ansatte plassert i fylkeshuset på Lillehammer, og vi har 20 arbeidsplasser ved kundesenteret i Folldal. Det hevdes fra hornet på veggen at fylkesordføreren ivret for å samle samferdsel på Hamar, men da er det i så fall gjort en dårlig jobb for å gjennomføre det.


Det har vært en del spenning og forventninger knyttet til prisutviklingen i markedet når vi og Vegvesenet heretter skal lyse ut kontrakter på drift av vegene hver for seg. Blant annet har studenter ved NTNU Gjøvik gjort undersøkelser av dette, i en bacheloroppgave. De fant ut at prisene på drift av riks- og fylkesveger i Gudbrandsdalen har økt, etter at etatene begynte å lyse ut kontrakter hver for seg. Det er viktig å følge med på utviklingen i markedet, og det er gledelig at vi i Innlandet har universitetsmiljøer som kan tilføre oss kunnskap om ulike sektorer i samfunnet på denne måten.


Det stemmer at driftskontraktene som har vært lyst ut i Innlandet i år, har vist en økning i prisnivået, i forhold til det kontraktene kostet for 4-5 år siden. Dette har flere årsaker, og prisstigningen var forventet. Entreprenørene har fortalt at de tidligere har priset kontraktene sine for lavt. Ifølge bransjen har det vært så lite å tjene på å brøyte, salte, strø og vegene, at slike oppdrag var i ferd med å bli lite attraktive å konkurrere om.


Fylkeskommunene tok over ansvaret for fylkesvegene for at vi folkevalgte skal få større og mer direkte innflytelse på hvordan pengene som går til fylkesveger blir brukt. Jeg mener kvaliteten på de politiske beslutningene blir bedre når rådgiverne sitter i eget hus, og ikke hos en annen etat. Vi blir også mer fleksible enn vi var, da Staten administrerte alle landets fylkesveger sammen med riksvegene. I Innlandet har vi for eksempel laget en ny, egen standard for drift av fylkesvegene, som gjør at driften av vegene våre ser ut til å bli rimeligere enn i andre fylker.


Når fylkene skal stå for drift av vegene sine selv, er det naturlig at dette fører med seg noen oppstartskostnader. Vi oppnår ikke lenger stordriftsfordelene vi hadde så lenge Vegvesenet administrerte riks- og fylkesveger under ett. I stedet skal vi jobbe med å effektivisere måten vi bruker ressursene våre på. Målet er å finne nye innovative metoder og løsninger for vegadministrasjon, slik at innlendingene får enda mer fylkesveg for pengene.


Det nye handlingsrommet vi har fått, gjør at vi kan samarbeide tett med kommuner og entreprenører. Innlandet har rundt 7000 km fylkesveger, som må være farbare og trafikksikre hver eneste dag. Vi jobber aktivt for å hindre ulykker på vegnettet vårt. Mens tallet på trafikkulykker totalt sett går ned, viser statistikken at mange av de alvorlige ulykkene skjer på fylkesveg. Dette tok jeg opp med statsråd Knut Arild Hareide da vi diskuterte ny Nasjonal transportplan i Fredrikstad i midten av august.


Fylkeskommunen må ha flere tanker i hodet på samme tid når det gjelder vegadministrasjon. Vi skal tilby gode, trafikksikre veger for innbyggerne, som får folk dit de skal – når de har behov for det. Drift av fylkesvegene koster – uansett hvem som administrerer dem. Vi skal tenke økonomi og effektivisering hele tida, for å få mest mulig veg for pengene. Samtidig skal vi ha et godt samarbeid med næringslivet som tilbyr tjenester og varer vi er avhengig av, for å gi innbyggerne gode, trafikksikre veger.