Vi som bor i Ringebu har fulgt valget her tettest, men vi antar at det samme gjelder for flere kommuner i Gudbrandsdalen.

Vi ønsker at politikerne våre, uavhengig av hvilket parti de tilhører, kan se litt annerledes på saker enn de gjør i dag.

Både gjennom valgkampen og ellers de siste årene har eldrebølgen blitt gjentatt som den store utfordringen for framtida. Gang på gang blir det sagt at ungdommen flytter ut fra kommunen, få av dem kommer tilbake og de eldre blir flere og flere.

I debatter og leserinnlegg er det bekymringer rundt hvordan vi skal bygge nok omsorgsboliger og hvem som skal ta vare på de eldre. Vi kan lese om et lokalsamfunn som nær sagt vil bestå av pensjonister – for å sette det litt på spissen.

Vi mener ikke at dette er feil. Det bør absolutt tas på største alvor, men vi blir rett og slett litt lei den negative vinklingen på situasjonen.

Mor Teresa ble en gang spurt om hvorfor hun aldri deltok på demonstrasjoner mot krig. «Arranger heller et opptog for fred, så deltar jeg gjerne», sa hun.

Målet med demonstrasjonen er det samme; få slutt på krig og oppnå fred. Vinklingen er ulik – den ene er mye mer negativt ladet enn den andre. Etter flere år med negativ vinkling er det kanskje på tide å skifte takt til et mer positivt syn, slik Mor Teresa ville satt pris på?

Vi representerer både de som har flytta tilbake til kommunen i voksen alder og de som har valgt å alltid bli boende her.

Ringebu kommune lokker ikke med gull og grønne skoger for å få unge til å flytte til kommunen, men likevel er det noen som har valgt å bosette seg her og få barn her – helt frivillig!

Og disse menneskene får stadig vekk høre at «alle» yngre flytter ut, det blir bare eldre igjen og det kommer til å bli utfordringer med det ene og det andre i årene framover.

De får høre at mange i kommunen føler seg utenfor og at det er få arbeidsplasser. Det blir som læreren som kjefter på elevene som har møtt opp fordi de andre elevene er for sent ute.

Vi som har valgt å bosette oss her helt frivillig blir ikke overveldet av framtidshåp, glede og pågangsmot når politikere og media snakker om hvor stusselig det kommer til å bli de neste årene.

Vi vil heller høre om mulighetene som finnes i Ringebu kommune.

Da Dølen arrangerte partilederdebatt ble eldreomsorgen i kommunen tatt opp og diskutert, det samme ble helsetjenestene.

Det ble snakket om såpass lenge at det ikke ble tid til det siste temaet på agendaen; de unge.

Mange partitopper svarte at de ville prioritere eldrepolitikk om de fikk noen ekstra millioner å rutte med. Vi tør påstå at det er få unge som vil flytte til en kommune som har eldrebølgen som førsteprioritet.

Alle er nok enige i at gode helsetjenester er viktig, men for unge er ikke det nødvendigvis utslagsgivende for å flytte til en kommune.

Ringebu kommune ønsker at flere flytter hit og at befolkningstallet øker, eller at det i det minste holder seg stabilt. For å få til dette er kommunen avhengig av at unge flytter hit, enten med barn eller med planer om å få barn.

Da er det viktig med barnehager med faglærte og engasjerte ansatte der barna får utfolde seg og oppleve trygghet.

Det bør være løpende opptak slik at foreldre slipper å ta ut ulønnet permisjon for å få kabalen til å gå opp.

Når barna starter på skolen bør så mange som mulig kunne gå til nærmeste skole på trygge veier. Bra for folkehelsa og bra for miljøet.

Skolene bør være flotte og oppmuntre til læring på ulike vis. Det skal være motiverende å gå på skolen, også her må det være engasjerte og faglærte ansatte med hjerte for barn og unge og læring.

Ungdomsårene er ikke alltid like lette, og det dukker opp mange ulike problemstillinger og tanker.

De unge må ha et godt helsetilbud med mulighet for samtaler med lege, psykolog og rus og psykisk helsetjeneste ved behov. Ungdommene må ha muligheten til å oppsøke disse tjenestene uten at «alle» kan se eller høre om det.

Menneskene som jobber der må ha god kontakt med ungdommen, kanskje tilbringe relativt liten tid på kontoret og mest ute der ungdommen befinner seg? Ungdommene bør oppleve at de blir hørt og sett på et tidlig tidspunkt, både av helsevesen og skole.

På denne måten kan kommunen motvirke utenforskap.

Arbeidsplassene i kommunen er mange og varierte. De unge bør få prøve seg i sommerjobber og praksis hos de ulike arbeidsgiverne, både kommunale og private, om de ønsker det.

Kanskje finner de ut at en jobb i en av kommunens mange bedrifter er interessant og velger å ta utdanning innenfor området.

Kanskje noen til og med trives så godt på en arbeidsplass at de ønsker å være i kommunen mens de tar utdanningen sin? Digitalisering og nye måter å ta utdanning på kan åpne for dette.

Om ingen av arbeidsplassene i kommunen frister er det kort vei til Lillehammer, såpass kort at det er mulig å dagpendle for de fleste.

Sats på solide, gode og varme tjenester for barn og unge og eldrebølgen vil løse seg selv. Vi unge som bor i kommunen vil fortsette å bo her.

Vi kan skryte av tjenestene til våre barndomsvenner som fortsatt bor i byen, men som kanskje kjenner på at byen begynner å bli trang.

Unge i andre kommuner kan høre rykter om de fine barnehagene eller de engasjerte lærerne på skolen og ønsker å flytte hit på grunn av det. Og barna som vokser opp her vil forhåpentligvis bare tenke positivt om oppveksten sin i Ringebu kommune.

Mange av dem skal sikkert til en by for å studere, men forhåpentligvis vil de fort tilbake til kommunen de selv vokste opp i.

Økt bosetting og befolkningsvekst gir økte skatter og flere innbyggere som igjen kan løse mange av utfordringene med eldrebølgen som venter oss.