Behandlinga av foreldra og denne saka har provosert meg.

Det gjeld vårt multihandikappa barnebarn. Ho har ikkje språk, har epilepsi, peg på magen og kan ikkje gå. Siste året er ho operert i begge hoftene og har sår som gror seint. Mentalt er ho på 1-års stadiet.

Foreldra, som har foreldreansvaret, ønskjer sjølvsagt å bli informert dagleg om helsa og gjeremåla til dottera. Det er Ida sin måte å fortelja foreldra om sin kvardag. Foreldra kan ikkje besøke ho heile tida. Dei har prøvd å få til ei kommunikasjonsplattform for slik informasjon. Det fungerte på barneskolen, og det fungerer på ungdomsskolen og i andre kommunar. Men det har vist seg vanskeleg.

Etter omorganisering i fjor har kommunikasjonen blitt gradvis dårlegare. Etter eit møte 11.11 stoppa all informasjon om barnet.

Det kan da ikkje finnast lover som tillet dette.

Pasient og brukerrettighetsloven pbrl § 3 seier noko om tenestemottakar og næraste pårørande sine rettar. Pbrl § 3-4 seier spesielt om informasjon når den det gjeld er under 18 år. Den understrekar at foreldra/dei som har foreldreansvaret skal informerast. Den nye lova om barnekoordinator som gjeld frå august i år, peikar på kor viktig det er å involvere heile familien.

I brev frå Statsforvaltar til foreldra står det mellom anna « Vi legg til grunn at Sør-Fron kommune følgjer opp slik at det blir etablert rutiner for informasjonsflyt mellom barnebustad og foreldre.»

Foreldra vart innkalla til eit møte om vidaregåande skole. I møtet la kommunalsjef helse fram eit brev, som ho visstnok ikkje hadde fått sendt til dei, om ei heilt anna sak. Denne saka vart hovudtema i møtet.

Slike former for hersketeknikk kan da ikkje vere vanleg i kommunen. Foreldra vart heilt sett ut. Resten av møtet vart einetale om alt som ikkje gjekk an. Dette fortsette i eit brev dei fekk få timar etter møtet, samt ønskje om godt samarbeid og dialog.

Til avisa seier kommunalsjefen at ho var på møtet for å bli informert. Når ein kommunalsjef kjem til møte med foreldra, forventa dei at ho hadde sett seg inn i saka.

Saka dei var innkalla til om vidaregåande skole, hadde vore drøfta og konkludert saman med Vinstra vidaregåande skule i juni. Avtaler mellom kommunen og fylket om bemanning er ikkje jobba vidare med i kommunen. Ei rask avklaring er vel og viktig for dei tilsette. Nå må dei same personane møtast att i januar om same tema, 7 månadar seinare. Det må kunne kallast trenering.

Til avisa seier kommunalsjefen at ho berre kan informere om generelle reglar. Dei gjeld vel også i Ida sin sak. Det var sikkert nyttig info om tildelingskontor og anna, men det er ikkje til hjelp i denne saka.

Ho seier ein kan ikkje alltid få det slik dei ønskjer. Kva meiner ho med det ? Har dei fått nok? Saka har vore jobba med sidan Ida flytta inn i barnebustad. Det dei ber om er eit system der informasjon kan sendast trygt. Ho seier vidare at dei ikkje drifter slikt system nå. Dersom det står på pengar, hjelper besteforeldra gjerne.

Referat frå møta blir sendt per post. Referat frå møtet 11.11 er ikkje kome så langt.

Informasjonen er god nok seier ho. Kan kommunen meine at ingen informasjon om helsa til dottera kan vere god nok kommunikasjon?

Kan ein vente anna enn at foreldra blir forvirra og deprimerte.

Dei har kjempa mange kampar for dottera sine rettigheiter, og nå må dei gå på ein ny og ta kontakt med alle faginstansar igjen. Barnebarnet blir tatt godt vare på av dei tilsette, men eg er bekymra for familien.

Eg forstår at kommunalsjefen ikkje kan uttale seg om enkeltsaker, men ho kan løyse dei.

Det er trist at ein må gå til pressa med saker som kan løysast på eit lite møte. Ein kjem ofte langt med å møte folk med respekt og vilje til å finne løysingar etter folks behov, i staden for å kome med lover og reglar om teieplikt. Det finns mange ulike lover (jmf pbrl § 3-4).

Foreldra har nå gått over ein månad utan informasjon. Vi forventar at leiinga i kommunen tek tak i saka og ordnar opp snarast med ei midlertidig løysing som fungerer både for mor og far, til kommunen finn ei plattform for informasjon.

Det er snart jul.