Av ni kunstverk er åtte ferdigstilt, og det uferdige kunstverket i Kvam har medført mest reaksjoner. Konfliktnivået på debatten tilsier en drøfting av det kunstneriske nivået og om deler av prosjektet strider mot idégrunnlaget for Vegskille og respekten for lokalsamfunnet. Påstander som er framsatt i media om at verket ikke bør gjennomføres, bør fattes på et slikt grunnlag.

Det antas at lokalbefolkningen holdes for narr fordi verket omhandler gjenbruk av verdiløse gjenstander en kan komme over som en annen Askeladd; en avlagt del av jordbruksmaskin, en stein og en stokk er kommet til, og ennå har ingen sett hvordan dette og mer til skal settes sammen til et komplekst og særpreget kunstverk.

I kunst er slike materialvalg verken rare eller provoserende, det utgjør snarere en viktig arv fra kunstretninger som Arte Povera som har preget moderne kunst siden 1960 og -70 tallet. Til dette kommer at Felleskapsprosjektet å fortette byen, bearbeider slike gjenstander som uttrykk for en spesiell historie eller ny verdi. Den kan være sosial, abstrakt eller del av en bytteøkonomi mellom kulturer, med utveksling og fortellerkunst som en alternativ måte å bygge relasjoner mellom fremmede.

FFB jobber med kunst og arkitekturprosjekt i det offentlige rom, med fokus på alles demokratiske rett til å utrykke seg. Det innebærer for eksempel at offentlige rom som tømmes for innhold, kan fylles med liv og bevegelse, uenighet og nye former for fellesskap. Uten mulighet for uenighet eller påvirkning utenifra, er det en fare for at stedsutviklingen stagnerer og fremstår som tomrom. Åstedet for kunstprosjektet på Kvam er en liten offentlig park som mangler det en forbinder med et levende sted. Parken er pent opparbeidet av lokale bedrifter, med brostein, et lite grøntareal, to benker og en steinstruktur i midten som var tenkt til fontene.

Som mye annet i Kvam vitner parken om et lokalmiljø som bryr seg om tettstedet sitt og holder ting i orden, i skarp kontrast til de store flomødeleggelsene som fremdeles finnes merker fra i nærområdet. Likevel spør en seg hvor det ble av vannet i fontenen og livet på stedet. Jeg tror FBB traff spikeren på hodet og samtidig tommelen på den som holdt spikeren – lokalsamfunnet i Kvam – ved å ta seg til rette gjennom en fire dagers blanding av leirplass, verksted, sosial arena og kunstnerisk eksperiment. Møtene som fant sted med lokalbefolkningen og aktiveringen av stedet/fontenen er en del av det framtidige verket. På denne måten ville kunstnerne legge grunnlaget for at noe fremmed i Kvam, en ny skulptur, skal få en respektfull tilstedeværelse og være en del av bruken og historien om stedet.

Det stilles kritiske spørsmål om den organisatoriske og lokale forankringen til prosjektet. Blant innvendingene har vært at det i Kvam savnes lokal involvering, og at det ikke er tatt hensyn til lokal forståelse og identitet. Samtlige Vegskille-prosjekter er gjennomført med lokale kunstkomiteer, og når det gjelder medvirkning og kontakt opp mot lokale representanter har også Kvam hatt en god prosess og flere runder med involvering. Ytterst få kunst i offentlige rom-prosjekter i Norge har samme omfang og fokus på medvirkning som Vegskille-prosjektene.

Det er derfor på sin plass å gi honnør til alle de positive kreftene og samarbeidspartnerne rundt om i Gudbrandsdalen som har bidratt til prosessene og sørget for at vi nå har både ulike og unike kunstverk som kan sees, brukes, lyttes til og undervises i. På vei innom tettsteda fra Tretten til Otta vil du garantert oppleve og se noe du ikke visste fra før, samtidig som kunsten sier noe om hvor i verden du er. Hva vil ikke da en reisende kunne oppleve?

Hva slags utfordringer har Kvam, som ennå ikke har fått sitt kunstverk? Samfunnsøkonomisk har Kvam mistet mye gjennom trafikkomlegging og ny E6. En opplevelse av å ikke bli lyttet til eller tatt med i beslutningsprosesser, kombinert med en erfaring av at demokratiske prosesser ikke holder de lover, gjør likevel ikke Kvam til et særtilfelle. Kvams egenart, nåtid og historie gjør derimot stedet utsatt og særpreget på en måte som krever dristige kunstneriske ideer og nytenking, sammen med lokalt engasjement.

Stedet fortjener et radikalt prosjekt som FFB står for, på samme måte FFB fortjener å gjennomføre prosjektet de har lagt ned en stor dose kunstnerisk integritet i for å ferdigstille. Verken faglig eller i krenkelsesøyemed er det belegg for at Kvam skal bli hullet i en tanngard bestående av en lang rekke nyskapende og stedstematiserende kunstprosjekter.