Å bygge nye skoler, renseanlegg, sykehjem eller politistasjoner er viktig for utviklingen og fornyingen av både byer og distrikter. Disse byggene og anleggene representerer store investeringer for kommunene, og investeringsbeslutningene skaper naturligvis mange og lange politiske diskusjoner.

I flere av de lokale valgkampene i høst var ett eller flere slike prosjekter en viktig del av debatten. Det diskuteres om kommuneøkonomien tillater slike investeringer, det diskuteres nybygg versus rehabilitering, det diskuteres sammenslåing versus separate enheter og veldig ofte så diskuteres det lokalisering. Enten innenfor kommunegrensene eller på tvers av samarbeidende kommuner. I noen kommuner har enkelte hevdet at lokaliseringsdebatten rundt offentlige bygg kan ha vært avgjørende for valgutfallet. De mange debattene som er pekt på her, er viktige for lokaldemokratiet og den enkelte kommune.

Jeg håper imidlertid at en annen dimensjon kan bli enda mer fremtredende i disse debattene – og det er hvilken lokal verdiskaping slike prosjekter kan bidra med. Det være seg lokal sysselsetting, kortreiste materialer, nyskaping og innovasjon i lokale bedrifter eller styrket rekruttering av lærlinger og fagutdannede i Distrikts-Norge. Dette er også sentrale temaer i flere av FNs 17 bærekraftsmål.

Disse bærekraftsmålene er uttalte ambisjoner både i Innlandet og ellers i Norge. Disse målene trekkes ofte fram ved diskusjoner om færre eller flere hytteutbygginger. Da er argumentet at mange lokale arbeidsplasser er avhengig av dette markedet, et trumfkort for tilhengerne av hytteutbygging. På den andre siden står argumenter om miljø, bærekraft og nedbygging av fjell og grønne lunger. Dette er vanskelige vurderinger som tester både innbyggere, lokalt næringsliv, lokalpolitikere og kommuneadministrasjoner. Men verdiskapingen blir i denne diskusjonen i hvert fall vurdert og tillagt vekt – uavhengig av hvor man ender i sluttkonklusjonen.

Jeg skulle ønske at lokal verdiskaping, og gjerne kortreist verdiskaping, var en obligatorisk del av debatten også i alle offentlige bygg- og anleggsprosjekter. For oss i bygg-, anlegg og eiendomssektoren er offentlige prosjekter helt avgjørende for både sysselsetting og utvikling av selskaper. I tider som nå, hvor privat boligbygging og hytteutbygging så å si har stoppet helt opp, er de offentlige prosjektene kanskje mer avgjørende enn noen gang. Derfor er det ekstra vanskelig når vi i konkurransen til skoleprosjekt i Gudbrandsdalen, blir møtt med krav om minimum fem tilsvarende skoleprosjekter bygd i «samspillsentrepriser».

Dette er en samarbeidende kontraktsform, og en veldig bra sådan, men er i liten eller ingen grad blitt benyttet i offentlige prosjekter tidligere i Innlandet. Fordi disse kravene settes allerede før det er mulighet til å gi pris – så tør jeg våge påstanden at hele den lokale bygg-, anlegg og eiendomsnæringen diskvalifiseres som mulige totalentreprenører. Disse kravene baner vei for de store riksentreprenørene uavhengig av om dette er en villet strategi eller ikke.

Riksentreprenørene kan også benytte lokale leverandører som underentreprenører, og mange av riksentreprenørene er også betydelige lokale aktører. De har sin plass i næringskjeden, og våre lokale bedrifter har sin.

Det eneste vi ber om er at utvalgskriterier og anbudsprosesser rigges slik at lokale aktører kan være tilbydere. Blir vi til slutt utkonkurrert av større riksentreprenører på pris, kvalitet, bærekraft eller andre parametere, så er det helt fair. Konkurranse er et viktig element også for det offentlige som byggherre, og loven om offentlige anskaffelser gir mange og gode retningslinjer for hvordan fellesskapets midler kan brukes i kontrahering av private leverandører.

Hvis ikke det offentlige, som den klart største byggherren i Innlandet, setter fokus på utvikling av lokalt næringsliv i sine prosjekter, mister vi en enorm kraft i næringsutviklingen.

Så til alle lokale folkevalgte – nye som gamle. Ønsker dere å slå et slag for det lokale, så sørg for at det i bestillingen til administrasjonen er et krav om å vurdere muligheter for lokal verdiskaping innenfor rammen av regelverk og forskrifter i alle offentlige prosjekter. Vi tror at offentlige bygg og anlegg bygd av lokalt næringsliv kan bli både rimeligere, kvalitativt gode, og ikke minst; bærekraftige og nyskapende både for samfunnet og næringslivet.