Vann er også en kime til konflikt. Vi har sett folk demonstrere i gatene for retten til rent vann mens private selskaper skrur opp prisen og begrenser tilgangen, og verden over ser vi hvordan vannmangel fører til store kriser.
Her i Norge tar vi det for gitt at vann og avløpstjenestene gir oss rent vann i springen og rent vann i naturen. Det er den enkelte kommune som har ansvar for å sikre gode drikkevann- og avløpstjenester til innbyggerne. Men den infrastrukturen som trengs for å levere gode tjenester er i skremmende dårlig forfatning. Norske vannrør lekker i snitt 32 prosent, noe som er et alarmerende høyt tall.
Tallene i Norsk Vann-rapport 259/2021 «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021-2040» viser at investeringsbehovet har økt med over 50 milliarder siden 2017, da forrige rapport om temaet ble laget. Konklusjonen er at det er behov for å investere 81 milliarder kroner i ledningsnett for vann, og 114 milliarder kroner i ledningsnett avløp for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpsnettet fram mot 2040.
Vann og avløpstjenester er finansiert etter selvkostprinsippet og rapporten sier at norske husholdninger kan forvente en dobling av dagens gebyrer i 2040 fra dagens nivå. Rent vann kommer ikke av seg selv. I tillegg til den massive opprustingen av ledningsnettet er det også et skrikende behov for kvalifiserte fagfolk til å drifte og utvikle sektoren. Det er viktig at drifts- og vedlikeholdsarbeidet utføres av kvalifiserte ansatte i egen regi.
Ved siden av rekruttering av fagfolk må kommunene satse på læreplasser til denne viktige sektoren. For å kunne møte disse utfordringene må staten bidra med nasjonale investeringer og ikke skyve alt ansvaret over på den enkelte kommune. Vann og avløp skal være et offentlig ansvar under politisk styring også i framtiden. Vi må ikke komme i en situasjon hvor tjenestene blir privatisert eller hvor vannet havner på børs.
Vann må anerkjennes som en rettighet og ikke en handelsvare.
Iver Erling Støen, på vegne av LOs regionkonferanse i Innlandet