Når de engasjerte programlederne kom til en ny plass og spurte: Hva er det som er så fint her? Var gjengangeren i svarene: den fine naturen og folke
Naturen opptar oss, og mange er flinke til å komme seg ut og nyte denne gratis og livsviktige medisinen for kropp og sjel.
Nå er det høstetid, det plukkes mengder av molter og andre villbær. Det fanges feite fjellfisk og snart kan reinsjegeren bære tunge bører ned fra fjellet. Derfor er naturen og urinnvåneren villreinen også gjengangere i mine bøker. Men er vi flinke nok til å ivareta naturen?
Selv om friluftsloven og allmenretten står sterk, Glemmer vi kanskje det ansvaret som følger? Vi eier ikke naturen, vi er på besøk, og tankene mine går til villreinen.
Vi tåler litt innskrenkinger i fri ferdsel til villreinens fordel. Og lokaldemokratiet står sterk, og klarer seg utmerket. Selv om noen lokalpolitikere rundt Rondane føler seg «overkjørt» av staten til villreinens fordel. Det er noe med og venne seg til nye tanker. Vi har andre fjell der vi kan nyte friluftslivet.
Det blir spennende å se om rikspolitikerne tør å skjære igjennom og ivareta villreinens leveområder for fremtiden? Eller blir villreinen den tause taperen, i et «mykt kompromiss» som ikke skaper for stort rabalder?
