Senterpartiet er helt enig i at de som trenger helsehjelp for sin rusavhengighet, skal få det, og at det hviler et stort ansvar på kommunene når det gjelder å følge opp og gi et godt tilbud til personer med rusproblemer og rusbrukslidelser.

Det ser imidlertid ut til at Høyesteretts avgjørelse har medført at mange ikke ser at dette gjelder de tyngre rusavhengige, men nå tenker at narkotika er lovlig, og at bruk og besittelse ikke medfører noen form for straff eller andre konsekvenser.

To rundskriv fra Riksadvokaten, i henholdsvis 2020 og 2021, har også bidratt til at politiet ikke lenger har de samme virkemidlene for å avdekke narkotikabruk og organisert narkotikakriminalitet som tidligere.

Undersøkelser viser at bruken av narkotiske stoffer øker, og at dette har blitt mer normalisert, blant ungdom og unge voksne de siste årene. De siste fem årene har antallet unge under 18 år som behandles for overdoser av narkotiske stoffer økt, mange unge får hjerteproblemer som følge av kokainbruk, og stadig flere yngre trenger langvarig helsehjelp og faller utenfor skole og arbeid grunnet sitt rusmisbruk.

Annenhver skoleelev mellom 15 og 20 år i Norge sier nå at de kjenner til kjøp og salg av narkotika på den skolen de går, og langt flere ungdommer oppgir at de har brukt kokain det siste året mot tilsvarende undersøkelser gjort for fem år siden. Gudbrandsdalen er intet unntak. Dette er skremmende tall som med all tydelighet viser at avkriminalisering ikke er veien å gå.

De fleste partier på Stortinget stemte for avkriminalisering i 2021, men Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet sikret flertall mot forslaget, og blant ungdomspartiene er det nå bare Senterungdommen og Kristelig Folkepartis Ungdom som fortsatt er mot avkriminalisering.

Politiet selv er klare på at en eventuell avkriminalisering vil innebære en stor risiko for mer narkotikabruk, og i likhet med Senterpartiet mener de at forebygging og fortsatt forbud er veien å gå for å forhindre at flere unge begynner med narkotika.

Det betyr selvsagt ikke at rusavhengige ikke skal få nødvendig helsehjelp og oppfølging, eller at politiet skal bruke store ressurser på å avdekke kjøp, besittelse og bruk av narkotiske stoffer blant rusavhengige og personer med rusbrukslidelser, men politiet må få mer handlingsrom og bedre virkemidler for å forebygge og forhindre narkotikabruk blant ungdom og unge voksne slik at færre begynner å ruse seg og pådrar seg avhengighet som kan medføre utenforskap og få store konsekvenser for dem resten av livet.

Utenforskap, dysfunksjonelle hjem og omsorgssvikt er noen årsaker til at unge starter tidlig med rus, f.eks. kokain, og i et rusmiljø føler de kanskje for første gang i livet på en tilhørighet. I dette miljøet får de gjerne oppgaver, som å selge stoff og kreve inn penger, og så begynner de selv med rus og går etter hvert over til tyngre stoffer.

Senterpartiet ønsker at Stortinget tar nødvendige grep for å sørge for at færre unge begynner å ruse seg, og vi vil lokalt sette fokus på holdningsskapende arbeid, prioritere tiltak som forebygger utenforskap og styrke det forebyggende arbeidet innen rus og psykisk helse.

De unge oppgir at forbud er en god grunn i seg selv til at de ikke prøver narkotika, og vi hjelper ikke ungdom ved å fjerne de barrierene som de selv oppgir at hindrer dem fra å kjøpe og bruke narkotika.

Det er derfor helt nødvendig at lovverket fortsatt setter grenser for bruk og besittelse av narkotika, og at dette er regulert gjennom et forbud. Vi hjelper heller ikke de rusavhengige ved å gjøre narkotika mer tilgjengelig for nye brukere. Narkotika er, og skal fortsatt være, ulovlig.