Jordbruksoppgjørene i 2022 og 2023 har lagt til rette for økte inntektsmuligheter, men armslaget er trangt på grunn av økte kostnader. Budsjettstøtten til jordbruket har disse to årene blitt økt med 54 %. Vi har lagt til rette for en reduksjon av inntektsgapet til gjennomsnittet av lønnsmottakerne med 100.000 kroner. Men, dette er bare starten og nytt tallgrunnlag trengs for at flere skal kjenne seg igjen i beregningene.

Det er samtidig ekstrem kostnadsvekst, ekstremvær og krevende tider. Regjeringa har framskynda forbedringer i produksjonssviktordningen og innført strømstøtteordnigen til landbruket.

I Hurdalsplattformen sier Senterparti-Ap-regjeringen at vi vil: «Leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Opptrappinga skal skje i samarbeid med partane i jordbruksavtalen og baserast på nytt talgrunnlag.»

Et utvalg skulle se på tallgrunnlaget, og ble leda av Ola Honningdal Grytten. Utvalgets hovedoppgave var å vurdere nødvendige avgrensninger og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekt i jordbruket med lønn for arbeidstakere. Høringen på Grytten-utvalget ble avsluttet i januar 2023, med blanda mottakelse.

Nå tar Senterpartiets landbruksminister Geir Pollestad initiativ til at partene bestiller konkrete endringer i tallgrunnlaget i forkant av jordbruksforhandlingene våren 2024. Det gjelder Totalkalkylen for jordbruket som brukes til å vurdere inntektsutviklinga i jordbruksoppgjørene, og tar opp forslagene det var bred oppslutning om i høringen til Grytten-utvalget. Totalkalkylen har alltid vært et sektorregnskap som skal anslå hvilke verdier som skapes ved utnytting av jordbrukets produksjonsmidler, uavhengig av eierskapet til ressursene. En utbedra Totalkalkyle, med utgangspunkt i Grytten-utvalgets utredning, gir staten og bondeorganisasjonene et mer riktig utgangspunkt for nytt jordbruksoppgjør.

I korthet foreslo utvalget på dette punktet:

– å gjøre om totalkalkylen til et totalregnskap for det aktive jordbruket.

– å benytte vanlige regnskapsprinsipper, som vil gjøre det enklere for bøndene å kjenne seg igjen i beregningsmåten:

– å inntekts- og kostnadsføre jord- og kvoteleie, og samtidig redusere jordbrukets kapital tilsvarende.

– å kostnadsføre leid arbeid og redusere totalt arbeid tilsvarende.

– å gjøre endringer i beregning av kapitalslit.

Vi jobber med en opptrappingsplan for inntekt i jordbruket. Planen er å få lagt frem denne for Stortinget så raskt som mulig. I en slik plan vil det også bli tatt stilling til et nytt resultatmål for jordbrukets inntekter samt nødvendige forutsetninger og avgrensninger for inntektsmålet. Dette må i så fall behandles og vedtas av Stortinget. Bønder må få betalt for å gi oss mat på bordet.

Marit Knutsdatter Strand Stortingsrepresentant for Oppland Senterparti 1. nestleder i utdannings- og forskningskomiteen