For pasientene vil samlingen blant annet innebære at de slipper å bli fraktet mellom sykehusene slik som i dag.

Vi som representerer pasientorganisasjonene mener også at en felles samling er det beste.

Det var derfor med stor undring vi mottok beskjeden om at flere aktiviteter ble foreslått lagt til Elverum.

Dette er jo stikk i strid med fagmiljøenes anbefalinger og undergraver troverdigheten i hele sykehusprosessen. Hva er det som skjer?

Når en ledende politiker som Trygve S. Vedum nedprioriterer pasientbehandling og ikke tar hensyn til faglige råd, men lar egen prestisje styre sine valg viser dette en politiker som er i ferd med å undergrave vår oppfatning av politikere som troverdige. Dessverre er ikke dette det eneste eksemplet på slike saker, den siste tiden har mediene vist oss flere saker der politikerne har prioritert personlige interesser framfor fellesskapets beste.

Mjøssykehuset er dessverre blitt en brikke i et prestisje spill for personlig egeninteresse.

Den som taper på dette er pasientene som fortsatt må transporteres rundt mellom sykehusene.

En skulle tro at i 2023 ville fellesskapets interesser være sterkere en personlige særinteresser, men den politiske viljestyrken og gjennomføringsevnen har fått drastiske sår når toppolitikere ikke evner å prioritere de beste fellesskapsløsningene. En politisk utflating og likegyldighet er i ferd med å undergrave evnen og troverdigheten i norsk politikk. Jo flere eksempler som kommer på bordet jo tydeligere tegnes det mønstre av at egeninteresse overstyrer samfunnets behov. Egoisme er en egenskap som noen mennesker kan utvikle i mangel på grenser og føringer fra sine ledere, det er noe det jobbes med på stortinget. Pendlerboliger, reiseregninger, inhabilitet og aksjehandel kan stå som noen tydelige eksempler.

Når enkeltpersoners interesser overstyrer fagmiljøene og brukernes behov, minner det om prosesser fra land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

De fleste har det så bra her i landet at politikerne kan bli blaserte og i enkelte tilfeller går ut over sitt mandat, de karrer til seg oppmerksomhet for egen vinnings skyld. Personlige markeringer, så lenge de er i posisjon, er et utrykk for egoisme og selvdyrking. Det er ikke det et funksjonelt samfunn trenger.

Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler. Egoismens motpol er altruisme (selvoppofrelse), som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener andre (samfunnet). Altruisme går ut på at man skal tjene andre til fortrengsel for seg selv. Dette er det etiske syn som er mest utbredt, praktisk talt alle tenkere etter filosofiens glansperiode i antikkens Hellas har forsvart holdninger som i større eller mindre grad kan sies å være altruistiske; det er kun noen få som har erklært at de ikke er altruister. Men vi ser nå en praksis der enkelte politikere lar seg forføre av egoismens fristelser.

Heldigvis er det store flertallet av våre politikere hederlige og forstår sin rolle, men den siste tidens mediesaker viser at moralen og kursen på det etiske kompasset for enkelte er i bevegelse. Vi trenger samfunnsbyggende politikere. Ved neste valg bør de som utøver en variant av egoistisk politikk ikke få din stemme. Det er vi velgere som bestemmer hvem som står med rak rygg og dermed er verdig til å bestemme for fellesskapet.

Tom Skånsar Borgersen,

LFS Landsforeningen For Slagrammede

Ringebu