Skolen er med på å utdanne fremtidens borgere og må være i takt med tiden slik at framtidens behov møtes på en god og forsvarlig måte.

Sør-Fron og Nord-Fron kommuner er i disse tider inne i en omfattende prosess med å utvikle den framtidige skolestrukturen i sine respektive kommuner. Sør-Fron har allerede vedtatt at de skal bygge en ny 1-10 skole på Harpefoss. Nord-Fron har ikke landet en framtidig lokalisering eller struktur ennå, men områdene ved Barhaug og Sødorp er de mest aktuelle områdene for en ny skole.

Spørsmål som reises i denne sammenheng er om Sør-Fron og Nord-Fron kan være tjent med et samarbeid om en felles ungdomsskole.

Jeg mener dette er et meget betimelig og relevant spørsmål i lys av de utfordringene som skolesektoren i våre to kommuner vil støte på de neste 20 til 30 årene.

I årene framover kommer den lenge omtalte eldrebølgen, med en vesentlig økning blant de som er 67 år og eldre. Dette innebærer at både Sør-Fron og Nord-Fron i framtida må vri ressurser fra oppvekst og over på pleie, omsorg og helse. Begge kommunene må justere sine budsjett og sine prioriteringer fram i tid i lys av denne demografiske utviklingen.

Ettersom begge kommunene pr. dato er inne i en fase med å se på nye skoler og ettersom avstanden mellom Harpefoss og Vinstra bare er 5 km, er det nærliggende å spørre om det er fornuftig at hver kommune skal bruke 200-300 Mkr på en ny skole. Burde ikke kommunene i stedet samarbeidet om en felles ungdomsskole og brukt «sparte midler» inn i eldreomsorgen?

Etter hvert som andelen i yrkesaktiv alder synker og kampen om arbeidskraften tiltar, vil både Sør-Fron og Nord-Fron møte på store utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere. Resultatet blir at fagmiljøene svekkes, blir sårbare og utsatte. Ved sykdom vil det bli vanskelig å skaffe erstattere internt og eksternt, det være seg lærere eller andre som bidrar i støttefunksjoner. Resultatet blir mangelfull opplæring og ustabilt arbeidsmiljø.

Det viser seg også å være vanskelig å rekruttere lærere til små fagmiljøer hvor du blir sittende alene med mye ansvar, og hvor du gjerne må undervise i mange fag som du ikke har kompetanse i.

Rekrutterings utfordringene vil først merkes på ungdomstrinnet ettersom det er større krav til fagkompetanse i undervisningen på dette trinnet enn i barnetrinnene.

Ved å samarbeide om en felles ungdomsskole vil man få et mer attraktivt fag- og arbeidsmiljø hvor det vil bli lettere å rekruttere kvalifisert kompetanse, og hvor det vil bli lettere å unytte lærernes samlede kompetanse på en mer fleksibel og effektiv måte. Elevene vil samtidig få et større og bedre sosialt læringsmiljø som følge av flere medelever å spille på, - noe som også kan være positivt for overgangen til videregående skole.

For å undervise på ungdomsskolen kreves det i dag 5 år med utdanning. Når man har tatt en så høy og lang utdannelse, er man også opptatt av å ha arbeidsoppgaver der en kan bruke faget sitt. Samtidig ønsker man å være en del av et stimulerende og utviklende miljø. Man ønsker å jobbe sammen med likesinnede. De fleste søker seg derfor til de større skolene i de større kommunene, mens de små kommunene med mindre elever, kommer til kort i kampen om kompetanse-arbeidskraften.

Ved å gjøre skolen større blir det lettere å tiltrekke seg og beholde høyt utdannede lærere. Samtidig som man får et større, sterkere og mindre sårbart fagmiljø, bidrar dette igjen til å styrke undervisningen til våre elever.

Det er ikke gitt at en større skole vil føre til bedre skolemiljø, men en større skole med flere lærere og flere andre ansatte (rådgivere, helsesykepleiere, assistenter, etc.) enn små skoler, burde etter mitt syn ha bedre forutsetninger for å fremme trivsel i skolen og skape en trygg hverdag for alle. Samtidig vil den enkelte elev lettere finne venner og skape sosiale relasjoner på en stor skole enn på en mindre skole.

Ut fra de få utfordringene som er nevnt over og ettersom begge kommunene ser på en total fornyelse av skolesektoren i sin kommune, tror jeg tida er moden for å ta en åpen og grundig debatt rundt et skolesamarbeid. Vurdere fordeler og ulemper, og se om det kan være grunnlag for en felles løsning.