Vi hører blant annet om at mange små kommuner sliter med å tiltrekke seg folk med høy utdanning. «Høyt utdannede er opptatt av å ha arbeidsoppgaver der de kan bruke faget sitt, og at de er en del av et stimulerende og utviklende miljø», rapporteres det om.

Det bør ikke komme som noen stor overraskelse for noen.

Det vet jeg litt om etter å ha jobbet snart 4 år, mye alene, i en regional næringsforening i en region med et mangfoldig næringsliv. Jeg tror faktisk de fleste, uavhengig av utdanningsnivå, er opptatt av tilhøre et «stimulerende og utviklende miljø». Apropos utdanningsnivå så kreves det snart en mastergrad for å skjønne forskjellen på de ulike aktørene som skal hjelpe til med næringsutvikling og aktivitet i regionen. Det står ikke på gode hjelpere, og det er like mange gode intensjoner som det er aktører.

For å ta noen eksempler på interessenter med ulike, men sammenfallende formål og interesser, så har vi Skåppå, kommunale næringssjefer med ymse mandat, Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal, fire lokale markedsforeninger (Fåvang Nærings- og velforening, Ringebu Markedsforening, Vinstra Markedsforening, Kvam Markedsforening), Gudbrandsdalsvegen, Visit Lillehammer (som en av tre - 3 -destinasjonsselskap i Gudbrandsdalen), Gudbrandsdal Industrinettverk og Midt-Gudbrandsdal Næringsforening.

Det er bare i Midtalen! Hvem gjør egentlig hva, og what`s in it for me?

Lokale bedrifter har en krevende oppgave i å velge hvilke medlemskap de skal prioritere å bruke sine hardt tjente kroner på. Politikerne har en krevende oppgave i å velge hvilke initiativ og prosjekter de skal prioritere budsjettkronene på.

«Slik er det bare», kan man jo tenke. Dette er rammevilkårene man må forholde seg til. Bare å gjøre det beste ut av det. Jobba på. Eller? Skulle man brydd seg med å stille spørsmål, være nysgjerrig på hva alternativet kunne vært? I en verden i endring, hvordan kan vi komme endringene i forkjøpet og ta styringa? Bli mer konkurransedyktige sammen? Jeg skal ikke begi meg ut på en debatt om kommunesammenslåing. Men jeg vet at næringslivet ikke er opptatt av kommunegrenser. Midt-Gudbrandsdal Næringsforening sin visjon er å forene krefter for å bygge framtida i Gudbrandsdalen. I dette ligger det en anerkjennelse og respekt for de gode kreftene som allerede finnes i den smarte, grønne dalen.

Vi har blikket mot framtida, samtidig som vi ser realitetene i bakspeilet, for hva er egentlig alternativet til å «forene krefter»? Smøre de menneskelige og økonomiske ressursene tynt utover, kanskje til pågangsmotet er slitt og kassa er slunken. Spisse virkemidlene, Facebook-innleggene, verve-kampanjene og formannskaps-presentasjonene i konkurransen om å overleve og levere. Det er realiteten, og hvem er tjent med det i lengden? Ingen. Dette er hverken spesielt smart eller en bærekraftig måte å jobbe på. Vi er nå i en prosess der vi ser på mulighetene for å få til en felles Gudbrandsdal Næringsforening sammen med Nord-Gudbrandsdal Næringsforening og Gudbrandsdal Industrinettverk, i første omgang.

Hovedgrunnene er at vi vil styrke Gudbrandsdalen som merkevare og arbeidsmarked, sørge for at næringslivet får en sterkere, felles stemme, ha flere relevante medlemstilbud og aktiviteter, færre kontingenter å forholde seg til, og et større, mer attraktivt fagmiljø for oss som skal jobbe med og for næringslivet. Rett og slett få mer ut av de menneskelige og økonomiske ressursene fremfor å sitte på hver vår tue. Om dette blir en realitet og i så fall på hvilken måte, vil tiden vise. Uansett så er tiden inne for å løfte blikket, tenke større og sette «stimulerende og utviklende miljø» høyere på agendaen i kampen om å tiltrekke og beholde kompetent arbeidskraft.