Daværende politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys beskrev Statsministeren sitt Nord-Norge besøk på følgende måte: «De jeg snakket med etter møtet var enige om at Støre hadde vært velmenende. Det er bare et stort problem, sa de. Statsministeren hadde bestemt seg for alle svarene på forhånd, han virket på gjennomreise, - og hørte ikke etter hva vi sa.»
Tross meningsmålinger i Nord Norge som viste at 70 % av velgerne var imot elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya dro Gahr-Støre, Slagsvold Vedum og Lien Aasland senere oppover til Hammerfest, - rett i forkant av høstens valg, - og forsøkte å presentere elektrifiseringen som en politisk gladsak! Snakk om å være i utakt med egne velgere, - samt gjøre situasjon vanskelig for de som skulle drive valgkamp på lokalt plan.
Forutsetningene for å bygge LNG anlegget på Melkøya var i sin tid at prosessanlegget var sjølforsynt med energi. Det vil si at man bruker gas som tas i land fra Snøhvitfeltet til å drive kjøleanlegget som er svært energikrevende. Skal gasskraftverket på Melkøya fases ut, trengs en energimengde tilsvarende årlig forbruk i hele Finnmark. (Ca. 3,6 TWh.) Den krafta finnes ikke i dag. Det tilsvarer til sammenligning ca. fem Altakraftverk, - som er Finnmarks sitt største kraftverk.
Finnmarksvidda er stor, og om det gis konsesjon er det god plass til å bygge ut både sol og vindkraft. Problemet er at i mørketida produserer solcellene lite energi, og når det er 30 minusgrader på vidda er det stort sett vindstille. Altså produseres det ikke energi når man trenger den mest.
Energiminister Aasland presenterte nok en «gladsak» rett før Jul da nettavisa E24 meldte at installasjonene Draugen og Njord får hente kraft fra land for å «kutte utslipp» (i realiteten flytte utslippene til der gassen forbrukes). Slik skal strøm-mangel presses fram, - og dermed rettferdiggjøre utbygging av ulønnsomme og forurensende vindturbiner både til lands og til havs.
Ytterligere «gladsak» ble lansert i Statsministeren sin nyttårstale om satsing på flytende havvind. Vindkraft markedsføres som rein og fornybar energi, men virkeligheten er litt annerledes. Turbin-bladene dreper ikke bare fugler og insekter, gjennom slitasje og erosjon på rotorbladene spres skadelige stoff som epoxy, glassfiber og mikroplast over land, vatn og hav. Giftstoffer som dyr på beite eller fisken i tilliggende vassdrag kan få i seg. Er dette det som kalles det «grønne skifte»? I nyttårstalen sa Statsministeren ellers ingenting om problemene folk flest sliter med, - håndtering av «strøm-pris-krisa».
Propagandaen om at Norge ikke har kraft nok fortsetter så med uforminsket styrke i mandagens utgave NRK Kveldsnytt. Uten motstemmer fikk NHO president Svein Tore Holseter og Energiminister Terje Lien Aasland hevde at vi er inne i en energikrise og at arbeidsplasser kan gå tapt om vi ikke ofrer mer natur til fordel for forurensende og ustabil vindkraft. Tidligere statsminister Kåre Willoch sa en gang at man skal lytte til næringsinteresser med stor interesse, - men med enda større skepsis. Her går staten og næringsliv arm-i-arm, - skepsisen Willoch etterlyste er fraværende.
Det er ingen kraftkrise i Norge. Av en årsproduksjon på rundt 140 - 150 TWh har Norge hatt en gjennomsnittlig netto eksport på ca. 17 TWh de fire siste årene. Å lage strømkrise i et land med stabilt kraftoverskudd vil være rimelig godt gjort, men dagens politikere kan klare det om de gjør som Ole Ellefseter, - og legger alle kluter til.
Evnen for til å ta innover seg Trygve Bratteli sin gamle oppskrift synes dessverre ganske fjern for sittende regjering.
Morten Wangen
Vinstra