Men nå liker ikke Åge helt å bli kalt pensjonist, selv om kalenderen forteller at han allerede kunne vært AFP-pensjonist et par år.
– På 60-årsdagen min kjøpte jeg meg en helt ny lastebil. Det er vel den dyreste gaven som er handla på Sør-Fron noen gang. Jeg trives utrolig godt i lastebilnæringen og vil fortsette bak rattet så lenge jeg kan, sier Åge Widme i dag.
Det hører med at Åge ikke bare er å finne bak rattet. I lastebilnæringen har han i flere år stått fram som en talsperson med skikkelig pondus - når Åge sier i fra, så lytter folk. Og på kontordøra til Åge står skiltet med påskriften: «The Boss».
Kjøretøy og historikk
Men det var ingen selvfølge at Åge skulle bli lastebilsjåfør. Riktignok tjuvkjørte han traktor og andre kjøretøy før førerprøven var i boks, men hvem gjorde ikke det 50 år tilbake i tid. Åge startet opp hos NSB på Østbanestasjonen i Oslo som baneoperatør.
Han trivdes ikke i Oslo og fikk jobb som sjåfør på Lillehammer Maskinstasjon, og dermed var det gjort. Etter den tid har han vært å se bak rattet på en lastebil, og 1. mai 1988 etablerte han sitt eget firma: Åge Widme Transport AS.
– Jeg kjøpte av Arne Bakken og døpte om firmaet som var etablert i 1938 av Gudbrand Bakken. Neste år er det 80-årsjubileum, og i samband med det skal museet ha offisiell åpning, forteller Åge. Han viser fram bedriftsattesten til nye «AL Fron Ysteri» med formål «Drift av kulturhistoriske museer», og med adresse Meierivegen 196.
- Viktig samlingsplass i bygda
Åge eier det gamle ysteriet som nå får nytt liv i gamle lokaler. Og han har mange minner herfra. Minner fra den tida det var et yrende liv både i og ved ysteriet. Til og med NSB hadde eget stoppested rett utenfor.
– På det meste var det rundt 50 arbeidsplasser her ved Fron ysteri. Det var en viktig samlingsplass for mange i bygda, og min far var mjøkebilsjåfør her i hele 45 år. På mange måter vokste jeg vel opp nedpå her, og jeg gleder meg stort over at jeg selv fikk være mjølkebilsjåfør. Det var riktig nok bare ett år, i 1976, men det er i alle fall ikke mange i dag som har den erfaringen og gleden jeg syntes det var, forteller Åge og åpner proten inn til det aller helligste: Ysterihallen, der de fleste av hans strøkne og lakkblanke veterankjøretøyer står.
Her står en Massey Ferguson type «Gullfisk», en strøken WV Boble, likeså strøken Volvo GLE 88-modell, og sjølvsagt den grønne mjølkebilen med spanna bakpå.
Et riktig familieforetak
– Ute i garasjen står en Volvo Titan 1963-modell - den skal også inn i hallen, men jeg må kjøpe ny og høyere port for å få den inn. I kjelleren står en Volvo lastebil 1946-modell, og den skal være ferdig restaurert til åpning utpå vårparten, forteller Åge. Han vet bilhistorikken til hver enkelt kjøredoning, men er ikke så opptatt av å være eier av alle veteranbilene sjøl. Barnebarnet Sander fikk det bokstavelig talt inn med morsmjølka og ble registrert som bileier da han var ett og et halvt år gammel. Dattera ble VW-eier på sin 40-årsdag og Volvoen er det sønnen som har.
– Dette er som et lite familieforetak. Vi utvikler bedriften og ysteriet med det vi har, og håper det også kan glede andre som liker gamle biler, sier Åge.
Etterlyser ting fra ysteriet
Men det er ikke bare biler det er satt av plass til i museet. På veggene henger originale papirer fra ysteridrifta som dekor, og Åge er på utkikk etter mer.
– Den som har, eller vet om, ting og utstyr som ble brukt under ysteridrifta her, må ta kontakt. Blant annet husker jeg det voldsomme trallene de brukt til å kjøre mjølsekker med. En slik en skulle jeg gjerne hatt. Jeg er også ute etter bilder fra den tida det var full drift ved ysteriet. Det er det sikkert noen som har liggende slik at jeg kan få supplert med litt mer ysterihistorikk her også, sier lastebilsjåføren og museumsbestyreren i Meierivegen 196 nedpå Breivega.
