Maskinene går for fullt, og de fem ansatte «på gulvet» er i full gang med dagens produksjon når Dølen kommer på besøk. De tre kontoristene er travelt opptatt foran hver sin dataskjerm, og det går både vel og lenge før vi får samlet alle åtte til et fellesbilde.
– Gammelsjefen» Johannes Bakken er fortsatt aktiv i sitt 79. år. Han har kontroll på det meste etter et langt yrkesliv i bransjen.
Alt gjøres for hånd
Sønnen Bjørn, «ungsauen» og daglig leder, må ta enda en telefon før fotograferingen. I mottakelsen sitter firmaets relativt ferske selger, Bjørn Ulekleiv. Han nærmer seg 65 unge år, etter eget utsagn. Ulekleiv ble ansatt i fjor vinter.I tillegg til salg tegner han også kjøkken og bad for kundene.
Johannes Bakken startet sin karriere innen møbelindustrien tilbake i 1965, hos Haug Snekkeri. Året etter ble han ansatt hos Revheim Møbelfabrikk. Her ble det blant annet produsert rundt 1000 TV-kabinett i måneden.
– På Revheim var det tradisjonelle maskiner, i tillegg til en pussemaskin der alt måtte gjøres for hånd. Det var et meget tidkrevende arbeid, når en skulle pusse ti tusen fronter til høyttalerne i Duett-radioen, forteller Johannes over 50 år senere.
Han fekter og forklarer med sitt kjente smil på lur.
Vålerenga kirke
Etter hvert fikk fabrikken en automatisk pussemaskin, noe som Johannes betegner som et stort framskritt.
– Det var også på den tiden pumpe-skrutrekkeren kom, det syntes vi var flotte greier. Du kan trygt si at det har vært en rivende utvikling til dagens datastyrte freser, sier han, mens han peker på vidunderet innerst i lokalet, en såkalt CNC verdt nærmere 2,5 millioner kroner.
Etter at familien flyttet til Vinstra i 1972, startet Johannes produksjon av senger i egen kjeller. Deretter ble det fem år som arbeidsformann ved Krogenæs møbelfabrikk, før han bygde sitt eget verksted i Lomoen, Bakkens Møbelfabrikk. De leverte blant annet kirkebenkene til Vålerenga kirke, en leveranse han forteller om med stolthet.
Bakkens Møbelfabrikk måtte gjennom en konkurs. Deretter jobbet Johannes for Gausdal Møbler en periode før produksjonen startet opp igjen i garasjen hjemme. Da var sønnen Bjørn aktivt med som snekker og selger på kveldstid, i tillegg til fast jobb.
– Jeg jobbet på Vinstra Samvirkelag og var i NKL-systemet i tolv år. Jeg var ansatt hos Bygg og Bo, deretter hos Ideel på Sødorptunet. Etter det ble jeg ansatt som daglig leder på Ideel på Ringebu. I tillegg starta vi opp leketøysbutikk på Ringebu. Jeg tror nesten jeg hadde ADHD den gangen, sier Bjørn, halvt på spøk, halvt på alvor.
Mer hyttebygging
Han forteller at en periode jobbet han full dag, hadde en times tid hjemme under middagen, og jobbet igjen fram til midnatt.
Far og sønn Bakken skjønte at skulle de satse videre på møbelproduksjon, måtte de bygge nye lokaler. Garasjen, og leide lokaler til overflatebehandling, var ikke stort nok.
Så i 2005 sto Bakkens Treprodukter ferdig med sine 760 kvadratmeter i Lomoen. En senere utvidelse gjør at fabrikklokalet nå er nesten 1100 kvadrat.
Det er gode tider for Bakkens Treprodukter. Samarbeid med hytteprodusenter som Jøra Bygg, Skåbu Tradisjonsbygg og Saltdalshytta gir mange oppdrag. Men Bjørn Bakken er tydelig på at det er flere utfordringer framover.
– Vår største utfordring er tilgang på dyktige fagfolk. Det legges ned møbelsnekker-linjer rundt omkring, og det blir utdannet for få snekkere. Tenk bare på utviklingen de siste årene. Før hadde du blant annet Krogenæs og Nords møbler her i Midtdalen, med alle sine ansatte. Nå er vi størst i Gudbrandsdalen nord for Øyer, med våre åtte mann. Det må også legges til rette for mer hyttebygging. Det er altfor lite aktivitet i midtdalskommunene, sier han bestemt.
Bratt læringskurve
Apropos fagfolk, som Bakken pratet om. Ved ei pussemaskin står 23 år gamle Isak Blom fra Bærum. Han kom til bedriften som lærling 19 år gammel. Nå er han fast ansatt, og får skryt av far og sønn Bakken.
De to siste ukene har de også hatt ei ung jente fra Skåbu på utplassering fra Vinstra vidaregåande
Skule. Snart 17 år gamle Mari Blekastad har planene klare for utdanning og jobb.
– Jeg går 1. året på Bygg og anlegg ved VVS. Vi er 31 elever, og bare to jenter. Jeg har lyst til å bli møbelsnekker, og håper på lærlingplass etter de to skoleårene, forteller Mari.
Den daglige lederen må ta en telefon, og vi får anledning til å ta en prat med Bjørn Ulekleiv.
Da han ble arbeidssøkende i en alder av 63 år, hadde han ikke veldig store forhåpninger om å få en ny og fast jobb.
– Jeg ble tipset av en annen veteran innen bransjen, og utlysninga var vel slik midt i blinken for meg. Jeg trives godt, men må innrømme at læringskurven var brattere enn jeg trodde, sier han.
"Guttunger"
Og dette med alder tror han er et større tema rundt spisebordet enn det var under jobbintervjuet.
– I lunsjpausene blir både 50- og 60-åringer omtalt som guttunger når det er Johannes som uttaler seg. Andre kaller meg for «gamle mann» når jeg forteller om de første arbeidsårene mine, sier Bjørn med et smil, før han går i gang med å laste opp varebilen med møbler som skal til Skei.
Før vi takker for oss, er det tid for et standardspørsmål: Hva gjør Bjørn Bakken når han har fri, når han skal lade batteriene, som det heter.
– Du, jeg er dugelig flink til ikke å tenke jobb så fort jeg låser døra her. Jeg klarer å koble fra jobben når jeg har fri. Mye fritid går med til å være med familie og venner, samt den ene sønnen på motocross. Og så har vi seter på Breistulen, og et gardsbruk i Kvikne, der mor kommer fra.
Ei fiskebu ved Muvatnet blir også brukt en del om sommeren.
– Ingen fritidsproblemer, altså?
– Nei, jeg har til sammen 27 hus å holde ved like, så det er nok å finne på, sier Bjørn Bakken, før han setter seg ved dataskjermen igjen. Klar for å fullføre nok en kontrakt med en hyttebygger.